Endelig teller metan, men karbonet er en grønn illusjon

I bygg og anlegg må alle etter hvert vise tall for klimapåvirkning. Konsulenter, entreprenører og kommuner bruker to ting som grunnlag for disse tallene:

Ecoinvent er en stor internasjonal database som beskriver hvor mye utslipp som følger med når vi produserer noe. Det kan være en kilo betong, en kvadratmeter isolasjon eller en kilowattime (kWh) fjernvarme. Tall fra ecoinvent går videre inn i miljødeklarasjoner (EPD-er) for byggevarer.

EN 15804+A2 er den europeiske standarden som sier hvordan disse EPD-ene skal lages for byggematerialer. Den bestemmer hvilke livsfaser som skal telles, fra råvareuttak til avfall, og hvordan alt skal samles til ett nøkkeltall i kilo CO₂-ekvivalenter. Det er dette tallet som brukes i klimabudsjett for prosjekter, i innkjøpskrav og i konkurranser om å framstå grønnest.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

KI og bærekraft endrer datasentrene

Oppdatert, men uærlig

Den siste oppdateringen av standarden gjør en ting helt riktig: metan (CH₄) fra biologiske kilder, for eksempel råtnende biomasse, får samme klimaeffekt som metan fra fossile kilder. Metan er metan. Atmosfæren skiller ikke mellom «fossil» og «naturlig».

Men standarden gjør samtidig noe som er fysisk feil: CO₂ fra biomasse settes fortsatt lik null i klimaregnskapet. Når brukt trevirke brennes for energi, går karbonet rett ut i lufta. Likevel står det som null i hovedtallet som rapporteres. På papiret skjer det ingen klimaeffekt, selv om atmosfæren fikk et faktisk CO₂-påfyll.

Forsvaret for dette er kjent: «Skogen vokser opp igjen og tar det tilbake». Problemet er tid. Gjenopptak kan ta flere tiår. I noen tilfeller skjer det aldri. Utslippet skjer nå. Klimaet reagerer på konsentrasjonen i atmosfæren nå, ikke på et løfte om at det kanskje kompenseres i 2060.

To gasser, samme fysikk

Til studentene mine pleier jeg å si at fysikken ikke har partiprogram. CH₄ og CO₂ følger de samme naturlover uansett hvor molekylene kommer fra. Derfor er det ærlig å likestille biogent og fossil metan.

Men å gi biogent CO₂ en automatisk null fordi det «tilhører naturens kretsløp» er metodisk bekvemmelighet. Nulltallet gjør regnskapet penere enn virkeligheten.

Miljødeklarasjoner for byggevarer (EPD-er) har egne linjer for biogent karbon, både inn og ut. Men disse tallene tas ikke inn i hovedtallet som styrer sammenligning mellom produkter, klimaregnskap i prosjekter og offentlige anskaffelser. I praksis betyr det at biogent karbon er synlig som detalj, men usynlig i sluttlinjen.

Dette gir politisk rom. Myndigheter og bransje kan vise forbedring uten å gjøre de vanskeligste grepene, som å begrense forbrenning av treavfall eller innføre nye avgifter. Når forbrenning av trevirke regnes som «karbonnøytralt», ser systemet grønnere ut enn det egentlig er.

Bak de pene tallene

I Norge ender 80 til 90 prosent av brukt trevirke som brensel ved endt levetid. Karbonet går raskt tilbake til atmosfæren, men dette vises ikke i tallet som blir vist fram i klimarapporter. Slik kan vi levere mål på papiret mens den fysiske belastningen i atmosfæren er den samme. Dette er ikke juks. Det er metodevalg. Men metodevalget er politisk.

Metan-behandlingen bør beholdes slik den er nå, fordi den følger fysikken. For karbon fra biomasse trenger vi tre endringer:

For det første: Utslipp og opptak må vurderes innenfor samme tidsvindu. Et løfte om framtidig trevekst kan ikke brukes til å nulle ut dagens utslipp.

For det andre: Sluttfasen må telle direkte i hovedtallet. Om noe blir brukt om igjen, materialgjenvunnet eller brent, skal gi ulike utslag i klimaregnskapet, ikke havne i fotnoter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Stå samlet når lykkeboblen sprekker 

For det tredje: Økonomiske insentiver må vris fra forbrenning til ombruk og materialgjenvinning. Hvis vi mener alvor, må det lønne seg å holde karbon lagret, ikke sende det ut som varme.

Slutte å late som

Et klimaregnskap skal beskrive virkeligheten, ikke beskytte vaner. Å telle metan riktig var nødvendig og viser at standarder kan forbedres når presset blir stort nok.

Neste steg er å slutte å late som CO₂ fra biomasse forsvinner bare fordi vi har bestemt at det ikke skal telles.

Denne typen grønn bokføring er en del av forklaringen på at verden fortsatt ligger an til mellom 2,7 og 3,2 grader oppvarming innen år 2100, ifølge FNs klimapanel.

Tall er aldri nøytrale. De forteller den historien vi velger å telle. Hvis vi teller feil, forstår vi feil både naturen og oss selv.

Debatt

Utviklingen av norsk sokkel: Et samspill mellom olje, gass og flytende havvind