Det er forfriskende når fagfolk sier akkurat det de mener. Og attpåtil får ærlige svar fra den som sitter med ansvaret. Det skjedde i Finansdepartementet tirsdag.
Da la Finanspolitikkutvalget blant annet fram en kort, men blytung, kuttliste til regjeringen. Den største posten heter «Ulønnsomme prosjekter samferdsel».
80 prosent av prosjektene i Nasjonal Transportplan har negativ samfunnsøkonomisk nytte, minus 142 milliarder kroner til sammen.
_logo.svg.png)

Natur altfor lavt priset
Nye veiprosjekter er stadig mindre lønnsomme. Fordi veistandarden er vesentlig bedre enn før, er det få prosjekter som gir noen stor reduksjon i reisetid. I de fleste tilfeller er det snakk om minutter.
Kort sagt: man reduserer reisetiden mye mer ved å øke farten fra 40 til 50 km/t, enn ved å øke fra 100 til 110.
Utvalget anbefaler grundigere analyser av samfunnsnytten av vedlikehold, sett opp mot nyinvesteringer.
Utvalget sier at statens samferdselsprosjekter har hatt negativ verdi helt siden 2010.
Utvalgsleder Ragnar Torvik tror ikke at utvalget har tatt for hardt i. Om noe, har de lagt inn for lave kostnader, mener han. Torvik peker særlig på at ødeleggelse av natur er for lavt priset i kost/nytte-analyser.
Vei til ingensteds
At natur ikke har noen særlig bokført verdi i Norge, er helt åpenbart når man for eksempel kjører nye E18 nedover Sørlandet. Nye Veiers gigaprosjekt kan trolig ses fra månen.
Ved Mjøsa er en tidligere skogkledd odde lagt under pukk for å ta imot landets lengste jernbanebru, uten en vanntett plan for å føre dobbeltsporet helt fram til Hamar. Nå skal det stå ubrukt til 2032.
.jpg)
E6 sør for Trondheim stopper i ei li i Rennebu. E6 nordover mot Saltfjellet er en ny autostrada man ofte får ha for seg selv.
I Oslo sentrum bruker staten milliarder på en ny (og veldig dyp) ringvei som kommunen ikke vil ha.
Anbefalinger
- Utvalget mener at Nasjonal Transportplan bør ha grundigere analyser av samfunnsnytten av vedlikehold, sett opp mot nyinvesteringer.
- De anbefaler rushtidsprising i byene og generell veiprising.
- GPS-basert veiprising skulle egentlig innføres i 2024, men Ap/Sp-regjeringen la vekk forslaget.
Subsidier er mer populært
Så hvorfor bygges enorme samferdselsprosjekter som koster oss mye, uten å spare oss for særlig mye tid?


Torvik peker på at politikere rundt om i landet har incentiv til å underspille kostnadene, for å få prosjekter inn i transportplanen. Og selv når kostnadene øker, er det vanskelig å få dem ut igjen.
Torvik talte til menigheten: samfunnsøkonom og finansminister Jens Stoltenberg, som påpekte at regjeringen er i gang med å kutte i investeringene og prioritere vedlikehold. Han gjentok to ganger at statsbudsjettet inneholder null kroner på Stad Skipstunnel.
Som økonom er Stoltenberg enig i at det er bedre å skattlegge det man ikke vil ha, enn å subsidiere det man vil ha mer av. Men han peker på politikernes store dilemma: Subsidier er mye mer populært.
Det er også den ærlige forklaringen på hvorfor flere av utvalgets innspill kommer til å havne i departementets skuff. Der kommer både ønsket om kutt i sykelønna og forslaget om å fjerne skattefordeler for bolig til å havne, ifølge Stoltenberg.
Elbilstøtte: Dum eller genial?
Utvalget legger også inn en egen passiar om momsfritaket for elbiler, som Torvik beskriver som «en dum måte å gi skattelette på». Ordningen gir altfor mange biler på veiene, mer kø og mer svevestøv. Og når bilparken vokser, øker behovet for mer vei – og dermed flere ulønnsomme samferdselsinvesteringer.
Utvalget ser ut til å nærmest fryde seg over at momsfritaket for elbiler snart skal avvikles.
De setter systemgrensa rundt Norge, og ser ikke teknologiutvikling som en egen verdi. Historikeren Rutger Bregman (han ble kjent for å tale Davos-gjengen midt imot om skatt) mener derimot at elbilpolitikken er viktigere enn noe annet Norge har gjort for klimaet:
Lille Norge brukte av sin formue på å bygge opp en teknologi for resten av verden. Det vil gå inn i historiebøkene.
Utvalget mener at staten heller burde økt avgiftene på fossilbiler. Men det hadde trolig gitt en folkelig motstand som ville kvelt initiativet ved fødselen.
Finanspolitikkutvalget får A for klarspråk og tydelige råd. Men til sjuende og sist er det greit at de folkevalgte bestemmer.

Utvalg: Advarer mot rask forsvarsøkning








