Slik ser ABB for seg at elektrifisering av Utsirahøyden kan gjøres.
Illustrasjon: ABB
Slik ser ABB for seg at elektrifisering av Utsirahøyden kan gjøres. Illustrasjon: ABB (Bilde: ABB)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Elektrifisering kan gi milliardgevinst

– Elektrifisering i Nordsjøen er ingenting sammenlignet med hva vi gjør internasjonalt

Anslag over reduksjon i utslipp

Ifølge ABB er det store mengder klimagassutslipp som kan kuttes med elektrifisering

PlattformCONO
Troll230 000230
Valhall400 000250
Gjøa250 000200
Goliat90 00088
Martin Linge100 000100
Troll 2250 000200
SUM1 320 0001069

Håvard Devold, viseadministrerende direktør i ABB la ikke fingrene imellom da han snakket om elektrifisering på et seminar om offshore instrumentering.

Tjener milliardbeløp

Han la frem tall som viste at inntjeningen ville ligge på 86 kroner per tonn spart CO2, og at utslippene ville kunne reduseres med 1.320.000 tonn på et utvalg plattformer. Det gir mer enn en milliard i netto inntekter, om ABB har rett.

– Dette har vi gjort i 50 år, i den form vi snakker om nå har vi holdt på i 22 år, sa Devold og avviste at elektrifisering er en uløst oppgave.

Han listet opp kabler som går mellom Storbritannia og fastlandet, mellom Norge og Nederland, samt en rekke andre undersjøiske kabler verden rundt.

Les også: Uklarhet om elektrifisering kan koste 5,7 milliarder

Store utslippskutt

Devold pekte på at miljøaspektet har stått i sentrum for debatten, og la selv frem overslag over 1.320.000 tonn CO2 som blir spart ved elektrifisering, se faktaboks.

– Men hovedargumentet for å selge elektrifisering er at det må være økonomi i bunn.

Og det er det, uomtvistelig, ifølge Devold. Men der han opererer med inntekter på 86 kroner per tonn er det andre som regner med utgifter, noen helt opp i 1440 kroner per tonn.

Da viser regnestykket en langt mer ulønnsom satsing på miljø og klima.

NFA og Tekna seminar om offshore instrumenteringHåvard Devold,  viseadministrerende direktør i ABB
På NFAs og Teknas seminar om offshore instrumentering argumenterte Håvard Devold, viseadministrerende direktør i ABB for at elektrifisering vil gi milliardgevinst. Joachim Seehusen

Lover å bygge

Han trakk frem en rekke forskjellige regnestykker, der ABBs egne var det eneste som kom ut i pluss. Devold ville heller ikke være med på at elektrifisering vil føre til forsinkelser av utbyggingen.

– Rent teknisk får du en 10 meter høyere plattform og noen titalls tonn ekstra vekt, hovedsakelig er det trafoen. Hvis jeg får en bestilling skal jeg bygge den.

Et lite forbehold hadde elektrifiseringsentusiasten likevel. Han mente at for AC var alt greit, men for DC subsea måtte man vente enda fem til seks år.

Les også: Herfra kan Grieg og Aasen få sin kraft fra land

Noe DC-utvikling gjenstår

– Det må utvikles blant annet vannsikre gjennomføringer, penetratorer, og du må kunne bryte nettet. Spørsmålet vi har stilt er om det noen gang vil bli behov for lange subsea DC-løsninger

ABB-direktøren mente det største hinderet er at operatørene er lite villige til å binde så mye kapital over så lang tid. Også der mente han å ha svarene klare.

– Det finnes andre modeller, for eksempel kan vi tenke oss et slags offshore Statnett. Finansieringen vil ikke by på problemer. Med en rente på fem prosent vil livselskapene være interessert, spesielt om de får en sikker kunde med 40 års perspektiv.

Entusiasmen til tross, Devold uttrykte også en viss resignasjon over den manglende interessen.

– Det er også mulig å lage et slags driftselskap for kraftforsyningen. Vi har sjekket litt med sluttkunder og det virker som om de ikke ønsker noe slikt nå. Kanskje på et senere tidspunkt, de er lite interessert i å trekke inn en tredjeparts utbygger nå.

Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken