Bildet er tatt fra Stortingets spørretime da elektrifisering ble tatt opp i februar.

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Uklarhet om elektrifisering kan koste 5,7 milliarder

KRONIKK: Storting og regjering bør feie usikkerhet til side.

Av Eivind Magnus og Berit Tennbakk, Partnere i THEMA Consulting Group

Det er i skrivende stund uklart om stortinget og regjeringen er enige om fullelektrifisering på Utsirahøyden.

Fortsatt uklarhet kan gi store kostnader for det norske samfunnet.

Det svekker selskapenes incentiver til å finne frem til en kostnadsoptimal ­løsning, og kan føre til at det blir vanskeligere å bli enig om utbyggingsløsning og kostnadsfordeling. Det kan skape rom for fortsatt tautrekking mellom ulike interesser og et strategisk spill med informasjon.

Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken

Sprikende estimater

De samlede kostnadsestimatene for elektrifisering er mildt sagt sprikende. Opplysninger som er kommet fram i media, skaper mistanke om at Statpols beregninger av kostnadene for fullelektrifisering verken er beregnet med utgangspunkt i den beste tekniske løsningen eller er tilstrekkelig «modnet» før løsningen ble avskrevet.

Men uansett hva man mener om kostnadsnivået, er det grunn til å tro at en samlet elektrifisering av Utsira-feltene fra dag én er vesentlig rimeligere enn en tofaset utbygging.

Kapitalkrevende infrastrukturprosjekter gir stordriftsfordeler. Det betyr at det er billigere å bygge i full skala med en gang, enn å bygge ut i to omganger.

Add Energy har beregnet at en samlet elektrifiseringsløsning for Utsirahøyden er 42 prosent billigere enn en tofaset løsning. Bruker vi Statoils kostnadsanslag og Add Energy sitt anslag for stordriftsfordelene, utgjøre besparelsen ved en samlet løsning 5,7 mrd.kr.

Dagens uklarhet kan altså medføre at det norske samfunnet får en tilleggsregning på nærmere seks milliarder kroner for elektrifisering av Utsirahøyden.

Elektrifisering:  Se hvordan oljeministeren bruker fem minutter på ikke å svare på spørsmålet

Fei usikkerhet til side

Statoil hevder at krav om fullelektrifisering fører til ett års forsinkelse av utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, noe som gir et nåverditap på 20 milliarder kroner. Problemet er at Statoil ikke har opplyst hvilke forutsetninger de har lagt til grunn for regnestykket sitt – eller hvorfor fullelektrifisering virker forsinkende på et prosjekt som først skal settes i drift i 2018.

Norsk politikk går ut på at myndighetene bare pålegger oljeselskapene å utrede elektrifisering av nye felt, inntil feltutviklingsplanen skal godkjennes.

Dersom elektrifisering fremstår som ugunstig, blir det ikke satt som konsesjonsbetingelse.

Det er mye fornuftig i dagens politikk, men den forutsetter både at stortinget både har tilstrekkelig informasjon, og at den kommer på et tidspunkt som ikke medfører forsinkelser.

Vi må unngå at stortinget setter krav som det ikke kjenner konsekvensen av, men også hindre at stortinget settes overfor fait accomplis i politisk viktige saker.

Det beste Stortinget og regjeringen kan gjøre, er å feie enhver usikkerhet til side og la oljeselskapene finne den beste løsningen ut fra nye, avklarte premisser.

Artikkelen bygger på analyser som er utført for blant andre Energi Norge.

Les også:

– Lien hadde all backing fra Stortinget om å stille krav til fullelektrifisering fra dag én

– Kan ikke se at regjeringen har grunnlag for å akseptere Utsira-kravet

Krever dokumentasjon for Utsira-utsettelser