VIKTIG PROSJEKT: Mange følger spent med på gasskompresjonssytemet som nå blir installert på Åsgard-feltet. Systemet kan være det første steget mot den komplette havbunnsfabrikken, som kan bli det neste store eventyret for norsk oljeindustri. Petroleumstilsynets nye rapport skal gjøre bransjen oppmerksom på at mange grep må gjøres om man skal klare å erobre mer ekstreme strøk med subseateknologi. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoil)

SUBSEA

Disse subsea-grepene må oljeindustrien gjøre for å tilpasse seg fremtiden

Ny rapport presenteres i dag.

Tirsdag denne uken presenterer Petroleumstilsynet (Ptil) en splitter ny rapport fra DNV GL som tar for seg den rivende utviklingen på subseateknologi, tidligere hendelser og fremtidige trender i bransjen.

Målet med rapporten er å øke kunnskapen rundt design, installasjon og drift av undervannsanlegg for å forbedre drift og redusere risiko under nye utbygginger.

Lengre leveringstid

Rapporten peker på flere elementer, men et av de viktigste gjennomgangstemaene er standardisering av utstyr.

I dag er et problem at oljeselskapene har helt egne spesifikasjoner på materialer i subseainstallasjoner, eksempelvis i juletrær.

Det betyr i all enkelhet at alle selskapene kommer med forskjellige bestillinger, noe som forkludrer og forsinker prosessen med opptil 12 måneder for leverandørene.

En effekt er at de ikke får kjøpt inn materialer for lager, men i stedet må vente til en kontrakt er landet før de kan få kjøpt inn det kunden trenger.

Les også: Her er Statoils «subsea-dödare»

Kan spare penger

Hvis man imidlertid får standardisert spesifikasjoner, kan man spare store penger på prosjekter, redusere leveringstidene og gjøre det lettere for leverandørindustrien å gjøre større innkjøp.

– Standardisering av subseaindustrien vil sannsynligvis legge grunnlaget for sin egen industri ved å være mer attraktivt sammenlignet med plattformbaserte utbygginger, står det i rapporten.

Bedre kraftsystemer

Et annet viktig element rapporten peker på er at bransjen må finne måter å komprimere kraftsystemer på havbunnen.

Det blir illustrert med at kompresjonsløsningen på Ormen Lange-feltet krever flere elektroniske komponenter sammenlignet med Åsgard- og Gullfaksutbyggingene på grunn av distansen fra kraftleverandører.

I rapporten står det at neste generasjons subsea kraftsystemer må håndtere større distanser, være mer kompakte, mer pålitelige og mer kostnadseffektive enn i dag.  

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

Større databaser

I en sikkerhetssammenheng blir det viktig å få tilgang på mer omfattende datasett, i følge rapporten.

– Det finnes kilder som viser hva slags ulykker, hendelser og ukontrollerte utblåsninger som har skjedd. Det er imidlertid en utfordring å få ut informasjon som kan brukes til å se trender og hva som utløste hendelse fra disse kildene. Det vil være en fordel for bransjen og myndighetene å ha tilgang til større databaser som gjør det mulig å se trender slik at man kan ta forholdsregler, står det.   

Må forske

Det snakkes mye om ny utvikling på norsk sektor i Barentshavet. En av de største utfordringene med å etablere oljeindustri her er distansen fra land, manglende infrastruktur og krevende klima.

Subsea-rapporten peker på at man må gjøre mer forskning for å finne ut hvordan man skal klare å transportere olje og gass til land, i tillegg til at det må utvikles nye materiellgrader som sikrer at man har utstyr som klarer å fungere under ekstreme forhold.

Her hjemme er ett av subseaprosjektene det knytter seg størst spenning til Aker Solutions’ og Statoils gasskompresjonssystem som skal skape nok trykk til å få ut den resterende gassen fra Midgard- og Mikkel-gassreservoarene på Åsgard-feltet.

Budsjettet for prosjektet er 16 milliarder kroner, men regnestykket er at den ekstra gassen man får ut vil være verdt i underkant av 170 milliarder kroner.

Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen

Den våte drømmen

Gasskompresjonssystemet er det første steget mot den komplette havbunnsfabrikken, som kan bli det neste store eventyret for norsk oljeindustri.

Slike fabrikker åpner blant annet for utvinning på steder der man vanligvis ikke kommer til – som under isen, på felt svært langt fra land eller på store dyp.

Fabrikkene er oljeselskapenes våte drøm fordi de på sikt kan erstatte plattformer og menneskene om bord.

I rapporten fra DNV GL kommer det fram at kompresjonssystemene lik dem på Åsgard kommer til å bli mer kompakte, mer kostnadseffektive og mer fleksible å installere i fremtiden.

Hele rapporten presenteres på et undervannsseminar hos Ptil i Stavanger tirsdag.

Les også:

– Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger

Ansatte kuttes og nyansatte droppes i subseabransjen

Slik bruker de induksjon på havbunnen