Digitalisering – byggenæringens største fellesløft 

Digitalisering av byggenæringen løser ikke alle utfordringer og er ikke gjort over natten. Men dersom næringen, kommuner og stat jobber sammen, kan vi få til løsninger som vil heve kvaliteten i byggeprosjektene og bidra til bærekraft på flere områder.

Digitalisering – byggenæringens største fellesløft 
Heldigvis har vi en byggenæring full av innovative aktører. Sammen kan vi gjøre Norges største fastlandsnæring effektiv og bærekraftig, skriver Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter om lag 260.000 personer. Vi snakker om mange aktører og ulike behov. 

Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har som filosofi at digitalisering gjøres steg for steg, i tett dialog med alle aktører. Gode løsninger får vi når alle gjør det de er best på. Det gir også tid for digital modning. For det er ikke teknologiske utfordringer som forsinker den digitale omstillingen. Vi må endre måten vi arbeider på, og hvordan vi forvalter og tilgjengeliggjør data, fra det offentlige og næringens selv. 

Per Arne Horne, direktør for DiBK fra 1.9.2018
Per Arne Horne er direktør i Direktoratet for byggkvalitet (Dibk). Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartmentet

Materialer og bærekraft

Sammenliknet med andre europeiske land er en svært liten del av den norske økonomien sirkulær. Digitale løsninger for omsetning og bruk av brukte byggevarer vil være et viktig bidrag til en grønnere byggenæring. Her må konkurrenter i markedet samarbeide om gode fellesløsninger. 

Flere arenaer for samarbeid er kommet på plass og må nå utnyttes til det fulle. Et eksempel er PDT Norge, som er etablert etter initiativ fra bransjen. PDT Norge skal legge til rette for god flyt av produktinformasjon ved å utarbeide fritt tilgjengelige produktdatamaler. Vi har tro på at arbeidet her kan resultere i løsninger som en hel bransje kan samle seg om. 

Digitale modeller av byggverk

Direktoratet har jobbet med å legge til rette for at 3D-modeller, også kjent som BIM, kan erstatte 2D-tegninger i byggesøknaden. Flere leverandører er i gang med å utvikle tjenester som enkelt kan brukes for å lage en BIM som tilfredsstiller kravene til byggesøknaden. Klarer ulike aktører å samarbeide på området, får vi også mulighet til å utnytte BIM i flere faser av byggets levetid. Her ligger et stort, men uforløst potensial for hele næringen. 

Les også

Digitale byggesaker

Fellestjenester BYGG er en digital regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader. Fellestjenester BYGG er utviklet av direktoratet, i tett samarbeid med kommuner og kommunesektorens organisasjon KS, andre sektormyndigheter, byggenæringen og IKT-bransjen. Over 50 prosent av de profesjonelle aktørene sender allerede sine byggesøknader gjennom systemet, og tallet er økende. Konservative estimater tilsier at den dagen 70 prosent av søknadene går gjennom Fellestjenester BYGG, får vi en årlig gevinst på 880 millioner kroner, som både kommuner og byggenæring får ta del i.

For at Fellestjenester BYGG skal bli så bra som mulig, må alle slippe å forholde seg til hvilke offentlige instanser som forvalter hvilket regelverk. Arbeidstilsynet er allerede med i Fellestjenester BYGG. Vi håper andre offentlige sektorer kjenner sin besøkelsestid for å bidra til mer effektive prosesser for byggenæringen. 

Kvalitet og effektivitet

Kommunenes saksbehandling i byggesaker kan, grovt sett, deles inn i fire ledd: Rammetillatelse, igangsetting, brukstillatelse og ferdigattest. De tre siste leddene kan i stor grad digitaliseres og automatiseres. På sikt vil dette ikke bare gi mer effektiv saksbehandling, men også bidra til større forutsigbarhet og mer likebehandling på tvers av kommunegrenser. Og aller best, kommunene får brukt ressursene sine på arbeidsområder som gir økt kvalitet i byggesakene. Bruk og videreutvikling av det digitale saksbehandlingsverktøyet, eByggesak er et viktig steg på veien. Over 65 prosent av norske kommuner har til nå anskaffet eByggesak og er i ulike faser av å ta i bruk verktøyet. 

Privatpersoner nyter også godt av at byggesakene digitaliseres. Vi er en nasjon hvor de fleste voksne er utstyrt med digitale postkasser. Til nå har nærmere 2,4 millioner digitale nabovarsler ramlet inn i disse postkassene. Her snakker vi en voldsom effektivisering. 

Potensialet i digitale plansaker

Reguleringsplaner er komplekse og involverer mange. Ofte oppleves planprosessene som tidkrevende og lite forutsigbare. Norske kommuner er forskjellige og har ulike utfordringer. Disse ulikhetene tas det hensyn til i lokale reguleringsplaner. Vi er per i dag bare i startgropen for å få til mer digitale planprosesser, som vil gjøre utbygging enklere. Gode digitale verktøy må bidra til at de lokale kravene blir enklere å forstå og følge, i tillegg til at de peker oss i samme retning når vi saksbehandler.

Digitale plansaker vil også gi bedre forutsigbarhet og brukermedvirkning fra privatpersoner, interesseorganisasjoner og andre. I tillegg oppnår vi mer likhet for loven og store besparelser.

Innovasjon gjennom samarbeid

Mulighetene vi får gjennom å digitalisere byggenæringen, er enorme, men det vil kreve innsats fra ulike sektormyndigheter, kommuner, byggenæringen og IKT-markedet. Ingen vil klare å lage gode løsninger alene. Heldigvis har vi en byggenæring full av innovative aktører. Sammen kan vi gjøre Norges største fastlandsnæring effektiv og bærekraftig. 

Les også