– Det som har skjedd i løpet av pandemien, er at det er blitt større forståelse og aksept for at det er kontrollerte studier som bringer oss videre, sier overlege Jan Erik Berdal.
Han er sjef for infeksjonsavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus), storsykehuset der nærmere 260 pasienter har vært innlagt med covid-19 siden koronaviruset nådde Norge.
I helgen var det bare to koronapasienter igjen på Ahus. Nasjonalt var antall innlagte nede i ni. Den første smittebølgen har passert.
Underveis har legene prøvd ut det ene medikamentet etter det andre. På den måten har de lært mye om covid-19 kan behandles. Men de har også fått erfare at upubliserte studier og enkeltstudier ikke alltid er til å stole på.
– Vi er blitt mye mer skeptiske, sier Berdal til NTB.
Dansk politi: Avslutter Nord Stream-etterforskningen
Ute av dansen
Hydroksyklorokin, som egentlig er en malariamedisin, har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og er blitt omfavnet av både USAs president Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro. Og i begynnelsen av mars hadde legene på Ahus lav terskel for å ta dette i bruk.
Men fagfolkenes konklusjon er nå at preparatet ikke har noen positiv effekt på covid-19.
Ute av dansen er også hivmedisinen ritonavir, forteller Berdal.
Samtidig er legene på Ahus blitt mer restriktive med å gi antibiotika til koronapasienter enn de var til å begynne med. Det skyldes at risikoen for såkalte superinfeksjoner har vist seg å være lavere enn fryktet.
Deksametason
Et kjent preparat som legene derimot har tro på, er deksametason, et steroid som demper immunsystemet.
I begynnelsen av pandemien frarådet Verdens helseorganisasjon (WHO) å gi deksametason til koronapasienter. Men i juni viste en britisk studie at dette legemiddelet kunne redusere dødsrisikoen med en tredel for pasienter på respirator.
Etter dette har også Ahus tatt legemiddelet i bruk.
– Men det må sies at denne rapporten om deksametason kom helt i halen av vår smittebølge. Så veldig mye egen erfaring med det har vi ikke rukket å få, sier Berdal.
Et annet medikament de er håpefulle til, er remdesivir. Men remdesivir er ikke fritt tilgjengelig i Norge og gis i dag kun som del av kontrollerte studier.
Viktige fremskritt for verden: Seks gledelige nyheter fra året som er gått
Høy overlevelse
Vibecke Sørensen er seksjonsoverlege ved intensivavdelingen på Ahus. Hun forteller at dødeligheten blant koronapasientene som har fått respiratorbehandling Ahus, bare ligger på 10 prosent.
Sykehuset har dermed overlevelsestall som ligger helt i toppsjiktet internasjonalt. Mange har kommet seg selv etter lang tid på respirator.
– Det vi har gjort, har fungert, fastslår Sørensen.
Hun stiller seg derfor tvilende til om legemidler som deksametason kan føre til noen revolusjon i behandlingen.
Blodoverføring
En annen behandlingsmetode som har vist lovende resultater, er overføring av blodplasma fra personer som er blitt friske av covid-19, og som dermed har utviklet antistoffer.
Her skal Ahus være med på en studie som starter opp om kort tid, og blodbankene begynte allerede i april med å søke etter blod fra friskmeldte.
Skruer og muttere
Berdal påpeker likevel at alt som har vært testet til nå, er ting som sykehusene har hatt «liggende i skapet».
Han sammenligner det med å kjøpe en skrue som er helt ny på markedet, for så å gå ned i kjellerboden for å prøve å finne en mutter som passer.
– Vi prøvde ut det vi hadde. Men det var kanskje litt naivt å tro at det kom til å virke.
Selv tror Berdal at «designer drugs» må til, det vil si en ny generasjon medikamenter som er spesialutviklet for å angripe koronaviruset.
– Det har jeg personlig mye større tro på, sier han.
– Vi bør være bekymret
