Det er vanskelig å forklare dette til folk flest, fordi det høres fullstendig bakvendt ut. I Nord-Norge har vi kraft i massevis og relativt lave strømpriser. På grunn av overskudd eksporterer vi energi ut av landsdelen. Likevel får nye prosjekter beskjed om at det ikke finnes kapasitet til uttak av mer strøm.
Statnett peker på sterk vekst i forbruket, særlig fra mindre og mellomstore aktører. De viser også til risiko for effektmangel og spenningskollaps ved feil.
Det må selvsagt tas på alvor. Ingen er tjent med at forsyningssikkerheten svekkes. Men nettopp derfor blir dagens situasjon så alvorlig. Vi har visst om denne utviklingen lenge. I Salten ser vi konsekvensene veldig tydelig.
Handler om 19 km linje
Vi vet hvor flaskehalsene ligger og hvilke forbindelser som er for svake. To konkrete prosjekter peker seg særlig ut: nytt 132 kV nett mellom Sjønstå og Fauske, og tilsvarende 132 kV forbindelse mellom Salten transformatorstasjon og Valjord i Sørfold.
Samlet handler dette om om lag 19 kilometer ny linje. Det høres kanskje beskjedent ut i nasjonal målestokk, men for Salten er dette helt avgjørende infrastruktur. Sjønstå–Fauske er en hovedåre inn mot Fauske og videre mot Bodø, Saltdal og resten av regionen. Forbindelsen mellom Salten trafo og Valjord vil på samme måte styrke kapasiteten i et område der nettet allerede begrenser muligheten for større nytt forbruk.
Dette er ikke luksusinvesteringer eller fremtidige ønskelister. Det er konkrete, kjente flaskehalser som må løses dersom vi skal få på plass ny industriell vekst i Fauske, Bodø og hele Salten-regionen.
Uten slike forsterkninger blir kraftoverskuddet vårt stående på feil side av flaskehalsen. Da hjelper det lite at vi har fornybar energi, aktuelle industriprosjekter og politiske ambisjoner om vekst i nord.
Er nordområdene viktigst?
Det er her frustrasjonen ligger. For Nord-Norge blir igjen bedt om å være tålmodige. Igjen blir vi fortalt at potensialet er stort, at mulighetene er mange, at landsdelen er viktig for utvikling og verdiskapning. Men når investeringer skal realiseres og arbeidsplasser etableres, da stopper det opp på grunn av «reservasjoner i nettet».
Det holder ikke å snakke varmt om industriutvikling i nord dersom staten ikke leverer infrastrukturen som må til. Kraft er ikke nok. Energien må frem til industri og næringsaktører. Det er her Statnett svikter.
Regjeringen har sagt at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det snakkes om livskraftige lokalsamfunn, om næringsutvikling, beredskap og infrastruktur som bygger samfunn. Da kan vi ikke samtidig akseptere at nettet er så svakt at industrietableringer settes på vent.
Senere er nå
Det som gjør beslutningen ekstra krevende, er også at den treffer en landsdel som allerede sliter med svake markedsforhold. Vi risikerer å låse Nord-Norge fast i en situasjon der vi verken får utviklet markedet, utløst industripotensialet eller styrket lønnsomheten i nye kraftprosjekter. Nord-Norge ber ikke om særbehandling. Vi ber om at nasjonale ambisjoner faktisk følges opp med nasjonal infrastruktur.
Investeringene går andre steder. Prosjektene blir utsatt, nedskalert eller lagt bort. Det er ikke bare et regionalt problem. Det er et nasjonalt feilgrep. Vi trenger mer enn forståelse og utredninger. Vi trenger tempo.
Nettet i nord ikke lenger kan behandles som noe som kan komme senere. For senere er nå.
Statnett opplyser at stansen er midlertidig, at dagens reservasjoner beholdes, og at de vil gjøre nye årlige vurderinger. De har også fremskyndet en ny konseptvalgutredning av forsyningsevnen nord for Svartisen.
Det er bra. Men det endrer ikke hovedpoenget: Det ikke er kraften det står på. Det står og faller på nettet.
«Banebrytende nanolaser» står overfor flere store utfordringer
