I laboratoriet har forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) utviklet det de selv kaller en «banebrytende nanolaser».
Målet er at laseren, som er bygget i en halvledermembran der elektroner og lys samles i et lite område, skal gjøre fremtidens teknologi raskere, kjøligere og mer klimavennlig.
Det opplyser DTU i en pressemelding. Oppfinnelsen er også publisert i tidsskriftet Science Advances.
– Nanolaseren åpner for muligheten til å skape en ny generasjon komponenter som kombinerer høy ytelse med minimal størrelse, sier professor ved DTU Jesper Mørk.
– Det kan for eksempel være innen informasjonsteknologi, der ultrasmå og energieffektive lasere kan redusere energiforbruket i datamaskiner, eller i utviklingen av sensorer til helsesektoren, der nanolaserens ekstreme lyskonsentrasjon kan gi bilder med høy oppløsning og ultrasensitive biosensorer, sier han.
Mørk er medforfatter av publikasjonen sammen med blant andre akademisk tekniker Meng Xiong og førsteamanuensis Yi Yu ved DTU Electro.
Derfor vil Trump ha Venezuelas vanskelige olje: – Kvaliteten er utrolig dårlig
Tusenvis av lasere på én brikke
Målet er at tusenvis av lasere skal kunne plasseres på én enkelt mikrobrikke, slik at data fra datamaskiner ikke sendes med elektriske signaler, men med lyspartikler – fotoner.
Ifølge Mørk er forventningen at en datamaskin vil kunne halvere energiforbruket, fordi lyssignaler kan overføres med lavt energitap.
Nanolaseren er basert på en lysfangende struktur, en nanokavitet, som konsentrerer lyset ekstremt sterkt i et svært lite område.
– Når forskerne belyser laseren med en lysstråle, samler både lyset og elektronene seg i et mikroskopisk område. Det gjør det mulig for laseren å fungere ved romtemperatur med et uvanlig lavt energiforbruk, heter det i pressemeldingen.
Selv om forventningene er store, er forskerne ikke i mål ennå.
En rekke tekniske utfordringer vil ta mellom fem og ti år å løse, anslår forskerne. Den største utfordringen blir å finne ut om nanolaseren kan drives elektrisk.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Ny type fallskjerm er inspirert av japansk papirklipp
