energi

Nyutviklet nanolaser: Skal gjøre datamaskiner, telefoner og datasentre raskere

Prosjektet står imidlertid overfor flere omfattende utfordringer.

Ved å bruke lys i stedet for elektriske signaler på mikrochiper vil datahastigheten kunne økes og energitabet minskes, skriver DTU.
Ved å bruke lys i stedet for elektriske signaler på mikrochiper vil datahastigheten kunne økes og energitabet minskes, skriver DTU. Illustrasjon: Yi Yu/DTU PR
Sebastian Døssing, Ingeniøren
17. feb. 2026 - 13:25

I laboratoriet har forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) utviklet det de selv kaller en «banebrytende nanolaser».

Målet er at laseren, som er bygget i en halvledermembran der elektroner og lys samles i et lite område, skal gjøre fremtidens teknologi raskere, kjøligere og mer klimavennlig.

Det opplyser DTU i en pressemelding. Oppfinnelsen er også publisert i tidsskriftet Science Advances.

– Nanolaseren åpner for muligheten til å skape en ny generasjon komponenter som kombinerer høy ytelse med minimal størrelse, sier professor ved DTU Jesper Mørk.

– Det kan for eksempel være innen informasjonsteknologi, der ultrasmå og energieffektive lasere kan redusere energiforbruket i datamaskiner, eller i utviklingen av sensorer til helsesektoren, der nanolaserens ekstreme lyskonsentrasjon kan gi bilder med høy oppløsning og ultrasensitive biosensorer, sier han.

Mørk er medforfatter av publikasjonen sammen med blant andre akademisk tekniker Meng Xiong og førsteamanuensis Yi Yu ved DTU Electro.

Lasse Stentorp Haugen med bilskilt i resirkulert aluminium.
Les også:

Nye bilskilt: Forskjellen er stor, men usynlig

Tusenvis av lasere på én brikke

Målet er at tusenvis av lasere skal kunne plasseres på én enkelt mikrobrikke, slik at data fra datamaskiner ikke sendes med elektriske signaler, men med lyspartikler – fotoner.

Ifølge Mørk er forventningen at en datamaskin vil kunne halvere energiforbruket, fordi lyssignaler kan overføres med lavt energitap.

Nanolaseren er basert på en lysfangende struktur, en nanokavitet, som konsentrerer lyset ekstremt sterkt i et svært lite område.

– Når forskerne belyser laseren med en lysstråle, samler både lyset og elektronene seg i et mikroskopisk område. Det gjør det mulig for laseren å fungere ved romtemperatur med et uvanlig lavt energiforbruk, heter det i pressemeldingen.

Selv om forventningene er store, er forskerne ikke i mål ennå.

En rekke tekniske utfordringer vil ta mellom fem og ti år å løse, anslår forskerne. Den største utfordringen blir å finne ut om nanolaseren kan drives elektrisk.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren. 

«Historisk ambisiøst» ble det sagt om havvinderklæringen som i 2022 ble undertegnet av Tyskland, Belgia, Nederland og Danmark. Men målene er ikke nådd.
Les også:

Nordsjøen skulle bli et grønt kraftverk – advarer om overdrevne løfter

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.