.jpg){kind=small}
Tjenesten holderdeord.no har sjekket hvordan det har gått med 776 løfter hentet fra Sundvolden-erklæringen.
Teknisk Ukeblad har trukket ut de 10 løftene som handler om teknologi.
To av dem er brutt, tre er holdt, like mange delvis holdt og resten vanskelig å etterprøve, ifølge organisasjonen.
Se oversikten over alle løftene under.
- Les også: Dette vil ingeniørene stemme
En «teknologisk skolesekk»
I Sundvolden-erklæringen fra 2013 lovet regjeringen å etablere en «teknologisk skolesekk».
Begrepet ble opprinnelig lansert av NITO og NHO i 2011.
Tanken bak en «teknologisk skolesekk» var å vekke ekte interesse for realfag, ikke bare gi elever gulerøtter som ekstrapoeng for å velge realfag.
Inspirasjonen var den kulturelle skolesekken, en ordning der elever i grunnskole og videregående møter profesjonell kunst og kultur. I 2013 fikk den tildelt 192 millioner kroner i spillemidler.
«På lik linje med den kulturelle skolesekken, kan den teknologiske skolesekken være med på å skape en pool både av menneskelige, kompetanseutviklende, yrkesrelaterte og materielle ressurser som lærere kan søke til for å legge opp undervisningen på en måte som inspirerer ungdom til å velge et realfaglig karriereløp», skrev NITO
Problemet var bare at pengene uteble.
– Det er synd at løftene ikke følges opp med penger, sa NITO-president Trond Markussen, da 2015-budsjettet ble lagt frem.
Heller ikke i 2017-budsjettet kom det penger. Arbeiderpartiet lurte på hva som skjedde og fikk følgende svar:
– Det er foreløpig ikke etablert en teknologisk skolesekk. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette på egnet måte.
- Les også: Han er teknologikongen på Stortinget
– Teknologi sentral del av realfagssatsingen
Først nylig - forrige fredag - skjedde det noe.
Erna Solberg (H), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) la frem ny, digital skolestrategi. Her heter det at «regjeringen vil etablere en teknologisk skolesekk for å stimulere til innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor teknologi rettet spesielt mot fag og yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet (klima og miljø).»
– Det er synd at det går så lang tid, men nå løfter de det frem igjen. Vi skulle absolutt ønsket oss det mye tidligere i perioden enn 14 dager før valget, sier NITO-president Trond Markussen til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at det heller ikke nå er lovet penger.
– Det er viktig at dette nå følges opp økonomisk også etter valget, skriver Are Turmo, kompetansedirektør i NHO i en epost.
Regjeringen svarer slik på påstanden om at løftet er brutt.
– Selv om det er i dag ikke er etablert en teknologisk skolesekk etter modell fra den kulturelle skolesekken, er teknologi en sentral del av regjeringens satsing på realfag, svarer statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet.
Han viser til «Tett på realfag», departementets strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen i perioden 2015 - 2019.
– Gjennom realfagsstrategien er det utviklet flere nye tiltak som vil styrke teknologiopplæringen i skolen, fortsetter Thue.
Han viser blant annet til til programmering valgfag, et forsøk som startet i skoleåret 2016-2017.
– I tillegg til valgfag i programmering, har regjeringen åpnet fire nye talentsentre for elever som presterer høyt i realfag. Talentsentrene er lagt til de regionale vitensentrene i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. Denne plasseringen gir talentsentrene en unik mulighet til å bruke teknologi, slik at unge talenter får realfagsutfordringer på høyt nivå, svarer han.
- Realfagsbarometer for 2017: Færre velger realfag
Utsatt karbonfangst
En helt annen ting regjeringen lovet, var å ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.
Dette blir ikke klart før tidligst i 2022.
Holderdeord mener at også dette løftet er brutt. De viser blant annet til tidligere olje og energiminister Tord Liens uttalelser i fjor sommer.
– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sa Lien til NTB.
Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje og energidepartementet svarer at regjeringen arbeider målrettet for å utforske mulighetene for å realisere et fullskalaprosjekt for CO₂-håndtering i Norge.
Hun viser til at Norcem, Klemetsrudanlegget og Yara skal levere sine konseptvalgrapporter i løpet av høsten 2017. Samt at Statoil har blitt tildelt konseptstudier for CO₂-lagring. Etter planen skal det fattes en investeringsbeslutning i 2019, slik at et prosjekt som fanger, transporterer og lagrer CO₂ kan være operasjonelt fra 2022.
– For at dette skal bli et vellykket prosjekt er man avhengig av at industriaktørene er interessert i å delta og at man følger beste praksis for prosjektutvikling fra industrien slik at man har best mulig kontroll på kostnader og risiko, svarer hun skriftlig til Teknisk Ukeblad.
– Dersom arbeidet blir framskyndet risikerer man å gjennomføre prosjektet uten tilstrekkelig kontroll på kostnader, risiko og tidsplan. Dette ønsker ikke regjeringen. Et forsvarlig prosjektutviklingsløp tilsier at et fullskalaprosjekt kan stå ferdig i 2022, fortsetter hun.
Zero-leder Marius Holm mener det påståtte CCS-løftebruddet ikke er dramatisk.
- At man er litt bak skjema er ikke dramatisk, regjeringen har holdt prosjektene i gang og har hatt en bra prosess, sier Holm.
- Sannhetens time kommer når investeringsbeslutningen skal tas, legger han til.
Holderdeord.no har også gått gjennom løfter i partiprogrammene. Tendensen er klar. Stadig flere løfter dreier seg om teknologi.
Er det flere løfter som burde vært med i oversikten? Tips oss gjerne.
