Mandag la statsminister Jonas Gahr Støre (AP) fram regjeringens plan for 2025-2029.
Tidligere har det blitt lagt fram såkalte regjeringserklæringer, med punkter fra A til Å om alle de politiske områdene.
Men denne gangen har regjeringen laget en mer overordnet plan. Støre har vist til at dette er bygget på erfaringer de fire første årene i regjering.
Planen peker ut områder der regjeringen skal gjennomføre og fornye samfunnet. Planen skal revideres hvert år.
Rask styrking av Forsvaret
Den 13 sider lange planen er stykket opp i fem hoveddeler.
Et av hovedområdene i planen er «Trygghet for landet», der regjeringen blant annet løfter frem fire sentrale forsvars- og beredskapsprosjekter.
Forsvarsevnen skal styrkes raskt, med økte investeringer i personell, materiell og totalforsvar, og en videre opptrapping mot Nato-målet om fem prosent av BNP innen 2035.
Regjeringen gjøre Norge mer motstandsdyktig ved å styrke beredskapen mot sikkerhetstruende hendelser og sikre kritisk infrastruktur i samspill med kommuner, næringsliv og frivillighet.
Regjeringen vil samtidig styrke Norges økonomiske sikkerhet gjennom økte investeringer i kvante-, forsvars- og undervannsteknologi, og en skjerpet eksportkontroll for å hindre at sikkerhetssensitiv kunnskap havner hos uønskede aktører.
Støtte til Ukraina
Planen slår fast at Norge skal forsvare sine interesser i en stadig mer uforutsigbar verden, med støtte til folkeretten, et sterkt FN og en videreføring av den brede støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet.
– Vi er opptatt av å si og vise at motstandskraft i Norge handler om mer enn fly og fregatter. Motstandsdyktig Norge, et sterkere totalforsvar, er et eget hovedprosjekt i denne planen. Det krever virkelig samordning på tvers av mange sektorer, sa Støre under pressekonferansen.
Langtidsplan for sivil beredskap
I planen legger regjeringen opp til at de skal utvikle en langtidsplan for sivil beredskap i 2026.
Planen skal forsterke den sivile beredskapen, sikre kontinuitet, samordning og langsiktig tenkning.
Arbeidet med en slik langtidsplan ble først omtalt i Totalberedskapsmeldingen, hvor Totalberedskapskommisjonen anbefalte dette.
Regjeringen la opp til å starte arbeidet med dette i 2025, og at beredskapsråd på alle de kritiske samfunnsområdene skal være klare i 2026.
Vil utvise flere
De fem hovedpunktene er trygghet for økonomien, trygghet for arbeids- og næringslivet, trygghet for barn og unge, trygghet for helsa og trygghet for landet.
I den sistnevnte bolken listes det opp innstramminger i innvandringspolitikken.
Planen slår også fast at innvandringspolitikken skal være kontrollert og bærekraftig.
Equinor sender Wisting-feltet ut på høring: – Skammelig at de lukker øynene
Blant annet vil regjeringen i 2026 skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Norge skal også ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa, heter det videre.
Grensekontrollen skal også skjerpes, og reglene for bortvisning skal gjennomgås.
– Regjeringen vil gjennomgå reglene om bortvisning og utvisning for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet, sendes ut av landet, heter det.
Boligbygging og KI
Regjeringen vil legge til rette for bygging av 130.000 nye boliger innen 2030, innføre KI i 80 prosent av offentlige virksomheter innen 2026 og styrke arbeidslinjen for å få 150.000 flere i jobb.
Regjeringen vil i løpet av neste år investere i fem nye sykehusutbygginger, og de lover også starte arbeidet med å realisere høreapparatgarantien.
Skattekommisjon og klima
Regjeringen lover i planen å sette ned en skattekommisjon i løpet av 2026.
De lover samtidig en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan Norge skal styrke konkurransekraft og økonomi i møte med avtakende olje- og gassaktivitet.
Regjeringen slår fast at Norge skal nå sine klimamål, og vil i 2026 legge fram en plan for hvordan landet skal oppfylle det nye Paris-målet for 2035.
Miljøministeren: Tre grunner til fortsatt dumping i Førdefjorden
