Forrige uke kunne Statkraft i Høyanger markere at det eldste aggregatet i kraftstasjon 2 i Høyanger ble stengt ned for aller siste gang.
K2 har to aggregater, begge er peltonturbiner på horisontal aksel. Det eldste, på 12 MW, er av sveitsisk fabrikat (Escher Wyss) og har vært sammenhengende i drift fra 1936. Det andre er et Kværner-aggregat på 13 MW fra 1955.
K2 utnytter fallet fra inntaksmagasinet Roesvatnet (624 - 627 moh.) til kraftstasjonen ved Ekrene i Gautingsdalen i Sogn og Fjordane.
Fra Roesvatn går det en cirka to kilometer lang tilløpstunnel som forsyner to rørgater ned mot K2. Både rørgatene og stasjonsbygningen ligger oppe i dagen.
Les også: Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift
Nytt kraftverk
Begge aggregatene erstattes til høsten av det nye og moderne Eiriksdal kraftverk. Det er et fjellanlegg med to turbiner på 30 og 50 MW.
Det var fagarbeider Olav Feten i Statkraft som fikk æren av å trykke på av-knappen på aggregatet fra 1936. Han har jobbet med maskinen i 35-40 år.
På det gamle aggregatet er det kun løpehjulet som er skiftet ut. Det skjedde rundt 1970.
Kontrollanlegget, med brytere og styringssystem, ble skiftet ut i 1994-1995.
Les også: Opprinnelsesgarantiene gjør at kun 13 prosent av strømmen vår er «fornybar»
Evighetsmaskin
Feten tror ikke det nye kontrollanlegget vil holde like lenge som det gamle.
– Kontrollanleggene blir fortere gamle i dag. Nå er de fulle av elektronikk. Det gamle besto kun av kontaktorer og releer, sier han.
Feten har stor respekt for arbeidet som ble gjort med byggingen av kraftverket i 1936.
– Aggregatet, dimensjoneringen, regulator og removerføringer, alt var nesten bygget som en evighetsmaskin, sier han.
Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn
Rørene kan revne
Men ingenting varer inn i evigheten. Ønsket om økt slukeevne, og dermed muligheter for økte inntekter på kraftsalget, har vært avgjørende for at anlegget stenges ned.
Effektøkningen vil nemlig hindre vanntap. Når elva har vært stor, har Statkraft måttet slippe mye vann uprodusert forbi kraftverket. Det blir det mindre av i fremtiden.
Dessuten er vannveien til aggregatet gjort med smisveising.
– Det var den første sveisemetoden på markedet, og blir regnet som farlig. NVE har pålagt oss å skifte rørene fordi faren er for stor for at de skal revne, sier Feten.
Les også:
Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark
