NORWEGIAN TECH AWARDS 2019

Det tok under fire måneder fra KNM Helge Ingstad kolliderte og sank, til fartøyet ble levert på lekter på Haakonsvern

Bergingen av KNM Helge Ingstad er kandidat 3 til Norwegian Tech Award 2019 innen kategorien TU Maritim.

KNM Helge Ingstad ligger til kai ved Hanøytangen lørdag 2. mars.
KNM Helge Ingstad ligger til kai ved Hanøytangen lørdag 2. mars. (NRK POOL)

Bergingen av KNM Helge Ingstad er kandidat 3 til Norwegian Tech Award 2019 innen kategorien TU Maritim.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norwegian Tech Awards 2019

KANDIDAT NR 3 TIL TU Maritim
Hva: Bergingen av KNM Helge Ingstad
Hvem: Forsvarsmateriell/BOA Management

UAVHENGIG VURDERING: NTNU-professor Jørgen Amdahl/maritim bransjesjef Lars Gørvell-Dahll, Norsk industri

Professor Jørgen Amdahl ved NTNU synes Forsvarsmateriell og BOA Management er en god kandidat til bransjepris. Han er imponert over hvor kort tid operasjonen faktisk tok.

– Det var mye usikkerhet og mange vurderinger og beregninger som måtte til. Ikke minst å finne ut hvor mye skroget kunne tåle, spesielt der kjettingene ble plassert. Hadde skroget revnet eller brukket, ville bergingen blitt vesentlig vanskeligere, sier Amdahl.

Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri mener bergingsoperasjonen er en ingeniørbragd.

– Det var en bragd å få fartøyet opp i ett stykke, sier Gørvell-Dahll.

Han trekker også fram utfordringene med å fjerne torpedoer, våpen og ammunisjon.

– Det var mange utfordringer med sikkerhet for både personell og utstyr, sier Gørvell-Dahll.

Den vellykkede bergingsoperasjonen er nominert til TU Maritims bransjepris under Norwegian Tech Awards.

Natt til torsdag 8. november kolliderte KNM Helge Ingstad. Bare timer etter fikk Forsvarsmateriell (FMA) oppgaven med å få fregatten på rett kjøl og tilbake til Haakonsvern.

Fregatten har fått en stor flenge og tar inn vann. Med mange vanntette skott skal ikke et slikt fartøy kunne synke. Men vannet trenger seg inn der det ikke skal, og fregatten synker dypere og dypere. En foreløpig rapport fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) avdekker svakheter i konstruksjonen som tillater vann å renne gjennom åpne akslinger og utette pakkbokser.

Norwegian Tech Awards

Teknisk Ukeblad Media deler hvert år ut Norwegian Tech Awards. Vinnerne offentliggjøres og prisen deles ut på Oslo Militære Samfund den 19. november.

Det deles ut flere priser:

Norwegian Tech Award: Hovedprisen
Norwegian Tech Award: Building and Construction
Norwegian Tech Award: Maritime
Norwegian Tech Award: Energy
Årets teknologileder
Hedersprisen

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.

Vinnerne kåres av en fagjury bestående av:

Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna (juryleder)

Alexandra Bech Gjørv, SINTEF

Morten Dæhlen, UiO

Håkon Haugli, Innovasjon Norge

Trond Markussen, Nito

Anne Borg, NTNU

Anne Kjersti Fahlvik, Forskningsrådet

Knut E. Sunde, Norsk Industri

Mette Vågnes Eriksen, Polyteknisk Forening

Jan Moberg, TU

Nominerte i TU Maritim

  1.  Blueye Robotics
  2. Corvus
  3. Forsvarsmateriell/BOA Management

Bare timer etter ulykken ba FMA aktuelle bergingsselskaper om innspill og forslag til bergingsmetode innen klokka 17.00, lørdag 10. november. 

Kommandørkaptein og sivilingeniør Arild Øydegard i Forsvarsmateriell får ansvar for å lede operasjonen. Han er med på å velge sivil bergingspartner.

Les også

Tid

BOA Management foreslo en metode som allerede har vært brukt i andre bergingsoppdrag, blant annet ved heving av Sewol i Sør-Korea. Der tok forberedelsene rundt tre år.

Anders Penna i BOA Management får ikke så god tid. Men førsteprioritet for FMA og BOA er å sikre fregatten fra å synke og skli ut på dypere vann. Tre punkter på skipet ligger mot bunnen: baugen, stabilisatorfinne og ror. Det er mulig å komme til med kjettinger under skroget.

Den 13. november ryker boltefester i fjellet og fregatten synker ned i bunnen. Det blir mer krevende å komme til. Ideen om å bruke en lekter på hver side, kjettinger under skroget og så heve fartøyet såpass mye at en nedsenkbar lekter kan skyves under, måtte forlates. 

Tungløft

BOA sikrer seg avtale med det belgiske bergingsselskapet Scaldis om tilgang til deres to kranfartøyer Rambiz, med 3.300 tonn løftekapasitet, og Gulliver med 4000 tonn løftekapasitet.

Anders Penna og Arild Øydegard foran tørrdokka med KNM Helge Ingstad på Haakonsvern. Foto:  Tore Stensvold

– Prinsippet er det samme, det vil si å løfte fregatten et stykke opp av vann og deretter få en lekter under. Men i stedet for å løfte med to små lektere, bruker vi to kranfartøyer, sier Penna. 

Sett i etterpåklokskapens klare lys, ville ikke Anders Penna i BOA Management gjort noe annerledes.

– Vi har tenkt og diskutert mye i ettertid, men mener fortsatt at vi valgte den beste metoden, sier Penna.

Det samme sier Arild Øydegard.

– I retrospekt er det alltid noen detaljer vi ville endret, men grovplanen ville vi beholdt, sier Øydegard.

Den store utfordringen var HMS – helse, miljø, sikkerhet. 

– Vi kunne klart oppgaven enda raskere. Vi har telt opp. Været satte en stopper for alle operasjoner hele 34 døgn, sier Penna.

Det var ikke helt bortkasta tid.

– Vi sjekket, dobbeltsjekket og trippelsjekket alle beregninger og øvde, ikke minst på kommunikasjon og koordinering. Det var veldig nyttig og fungerte godt da vi først kom i gang, sier Penna.

Kraner skrogstyrke

Øygarden 20190227. Lekterene Rambiz og Gulliver har tatt opp fregatten. Onsdag er kranlektere og annet utstyr i ferd med å ta opp den havarerte fregatten Helge Ingstad som ligger i Hjeltefjorden. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

Ifølge Penna og Øydegard var erfaringen til mannskapene til Scaldis og deres kunnskap om muligheter og begrensninger til kranfartøyene avgjørende i planlegging og gjennomføring.

Scaldis var imidlertid ikke vant til å jobbe med de samme forutsetninger som i dette tilfellet: Et militært fartøy som nettopp er sunket, der det er hastverk med å berge skipet mest mulig intakt.

Scaldis foreslo plassering av kjettinger, mens både FMA og klasseselskapet gikk inn og så på skrogets oppbygging og hvor det var mulig å plassere kjettingen slik at skroget ikke skulle revne eller brekke. Fregatter er bygget med relativt tynne plater for å være så lett og raskt som mulig. 

For KNM Helge Ingstad har bergingsmannskapene hele tida beveget seg helt på grensa til kranenes kapasitet på til sammen 7300 tonn. Selve fregatten veier 4300 tonn. Fylt med vann er vekta flere tusen tonn mer. Det var ikke mulig å løfte vann over vann. Skroget er heller ikke designet for å løftes. Styrke og vektfordeling er beregnet på krefter og påvirkning i flytende tilstand.

Dykkere måtte sveise på nesten 80 styrebraketter for å sikre at kjettingen ble rett plassert.

Les også

Dykkerjobb

Ifølge BOA og FMA spilte dykkere en vesentlig rolle – både sivile og militære.

– Skal jeg trekke fram noen som fortjener en ekstra honnør, blir det dykkerne. De gjorde en formidabel innsats, sier Penna.

Han skryter også av Scaldis.

Med over 4.300 tonn hengende i 16 kjettinger fra fire kranarmer, blir enhver bevegelse kritisk. Ikke nok med det – kranene står på hvert sitt skrog. Store dønninger med uheldig frekvens kan føre til store overbelastning på kjettinger eller kraner.

– Scaldis var heller ikke vant med en slik operasjon og så krevende dønningsforhold, sier Penna.

Sensorer og måleutstyr var koblet til alle deler av utstyret, og ble overvåket fra kommandosentralen på kranfartøyet Gulliver. Det er når fartøyet bryter vannflaten at de store vekt- og påkjenninger kommer – både på skrog og kraner. Det er et kritisk punkt i operasjonen. Plutselige bevegelser kan gi sjokk som overskrider kranenes kapasiteter.

Fire faser

Øygarden 20190228.Vraket av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad under slep mot Hanøytangen litt over kl. 7 torsdag morgen. OBS kreditFoto: Joakim Birkelund / NRK POOL / NTB scanpix POOL Foto: Joakim Birkelund / NRK POOL

Hevingen ble delt inn i fire ulike faser.

  • Løfta av bunnen
  • Rette opp trim og krenging
  • Bryting av vannflaten
  • Dokksetting av fregatten

Alle faser hadde sine kritiske øyeblikk og ulike risikofaktorer. Etter hvert som skroget bryter vannflaten, må personell om bord for å åpne skott og luker så vann kan flyte ut. Pumper må plasseres flere steder.

–Vi traff perfekt på været i de tre første fasene. Men været endret seg og vi ble nødt til å revurdere endelig heving og plassering på lekter på stedet. Hensynet til sikkerhet for mannskapet ble avgjørende for valget, sier Penna.

Les også

Miljø vs. mennesker

Plan B var å sikre fregatten i delvis hevet og flytende posisjon til de to kranfartøyene og slepe hele ekvipasjen til Hanøytangen og fortsette operasjonen i le og ved kai der sikkerhet og logistikk er langt bedre.

Årsaken til at det ikke var plan A fra første øyeblikk, var hensynet til miljø og forurensningsfare under flytting. Kystverket ville ikke godta en slik operasjon, spesielt av hensyn til naturreservatet Herdla. 

– Da været endret forutsetningene, gikk Kystverket med på Plan B. Alle tillatelser var sikret på forhånd. Menneskenes sikkerhet trumfet miljøet. Heldigvis slapp vi både forurensnings- og personskader, sier Penna.

Hengende last og sjø

For Penna og Scaldis var det tekniske betenkeligheter.

– Scaldis har ikke gjort en slik operasjon tidligere. Kranlekterne har svært ulikt deplasement og oppfører seg svært forskjellig. Hvordan det er å seile med stor og tung last i kraner var også en ukjent faktor, sier Penna.

BERGEN, NORGE 20190228.Slepet med vraket av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad har ankommet Hanøytangen.Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Foto: Wold, Ole Martin

Med KNM Helge Ingstad hengende og delvis flytende, ble de fire kranarmene hevet og fregatten dratt inn mot store fendere. Den ble fortøyd temmelig stramt til lekterne – nesten forspent. Noe slakk var lagt inn for å kompensere for ulik oppførsel fra lekterne.

– God sjømannsfortøyning. Vi regnet med at noe ville ryke og hadde ekstra oppspenning klart. Dønninger var utfordrende, men de ble borte så fort vi var forbi Sture-terminalen, sier Penna.

Trygge omgivelser

Med noen få knops fart ble fregatten og de to kranlekterne tauet til Hanøytangen der resten av operasjonen gikk etter planen. 

– Når vi først kom til Hanøytangen, ble arbeidet tryggere og vi hadde ikke tidspresset med et usikkert værvindu. Vi kunne bruke flere ressurser og utføre flere operasjoner samtidig, sier Øydegard.

Søndag kveld, 3. mars, ble lekteren med KNM Helge Ingstad overlevert  Sjøforsvaret på Haakonsvern. 

Forsvarsmateriell og BOA hadde klart bergingsoppgaven på under fire måneder. Det var det få som trodde var mulig.

– En ingeneiørbragd, sier maritim bransjesjef i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll til TU.

Se timelaps av hevingen.
Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå