Nye redningsbåter

Det startet med en finerplate, i dag er Hydrolift-båt et 45 knops råskinn

Bård Eker og Redningsselskapet startet med blanke ark.

RS 161 Einar Staff Sr har en toppfart på 45 knop.
RS 161 Einar Staff Sr har en toppfart på 45 knop. (Bilde: Hydrolift-Glenn Røkeberg)

Bård Eker og Redningsselskapet startet med blanke ark.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

OSLOFJORDEN: Kaptein Knut Hveding har kastet fortøyningene. Den lile, kompakte redningsbåten «Einar Staff Sr» snur i Lysakerelven. Vi glir sakte utover i Oslofjorden.

To Fiat Power Train-motorer på 570 HK hver brummer under akterdekk.  To Rolls-Royce 25 A vannjeter suger inn vann og skyter det i økende fart ut igjen akter. Farten merkes knapt. 35 knop.

– Kjenn nå, sier Hveding.

Han skrur på en bryter i taket. Båten får et lite kick og hastighetsmåleren kommer raskt opp i 45 knop.

– Vi kaller den «The magic button». Man skal vite hva man gjør når man tar ut maks effekt av motorene, forklarer Hveding.

RS HR Staff Sr bemannes med frivillige som ikke har like mange timer bak roret i en rask redningsskøyte.

Derfor er det ikke alle som har trening og kompetanse til å ha 1140 HK tilgjengelig. Under normal drift er effekten «låst til 500 HK på hver motor.

For å få ut 140 HK til, må «den magiske bryteren» vris om.

Design og «kulhet»

Knut Hveding ved roret i RS 161 Einar Staff Sr.
Knut Hveding ved roret i RS 161 Einar Staff Sr. Foto: Tore Stensvold
Kaptein Knut Hveding viser en av de to FPT-motorene på 570 HK.
Kaptein Knut Hveding viser en av de to FPT-motorene på 570 HK. Foto: Tore Stensvold

Da RS og Bård Eker og hans Hydrolift-team satte seg ned for å designe båten for tre år siden, var litt av ideen at båten skulle være attraktiv for unge mennesker.

– Den skal gå veldig fort, sa Bård Eker.

Leder i Redningsselskapet, Rikke Lind, var like klar:

– Nei, den skal ikke gå så veldig fort.

Redningsselskapet har planer om å bygge 10 redningsbåter i Staff-klassen, som er betegnelsen RS bruker. Foreløpig er det tegnet på kontrakt for fem.

Båt nummer to skal leveres i løpet av sommeren og døpes i august i Trondheim.

Ingeniør og leder for det tekniske arbeidet med de nye Hydrolift-båtene, Chris Haarbye, sier at ingen av dem helt fikk viljen sin.

Utenfor boksen

RS 161  «Einar Staff Sr»

  • Lengde: 12,6 meter
  • Bredde: 3,9 meter
  • Dypgang: 0,8 meter
  • Maksfart: 45 knop
  • Vekt (fulle tanker): 11,2 tonn
  • Trekkraft (bollard pull): 2,4 tonn
  • Motorer: 2 x FPT N67 500-570 HK
  • Reduksjonsgir: 2 x ZF 280
  • Vannjet: 2 x Rolls-Royce 25A3
  • Baugthruster: Sleipner SEP150 8,8 kW 150 kg
  • Interceptorer: 2x Humphree x450
Chris Haarbye i Hydrolift har ledet utviklingen av P 42.
Chris Haarbye i Hydrolift har ledet utviklingen av P 42. Foto: Tore Stensvold

Han forteller om prosessen.

– Vi kunne ingenting om redningsbåter, kjente ikke hvilke krav og sertifikater som skal innfris og hadde derfor ingen begrensninger i idéfasen. Først når vi har en plattform vi er fornøyd med, ser vi hvordan vi må gå fram for å møte kravene. På den måten får vi et helt annet resultat, mener Haarbye.

Det første Hydrolift gjorde var å lage en 1:1-versjon i finér.

– Vi skjønte raskt at det ikke var plass til en båre der vi trodde, eller å kunne gå der det er krevet. Vi måtte gå fra å lage en liten, åpen båt til en liten, delvis lukket redningsskøyte, forteller Haarbye.

Underveis i prosjektet har Eker Design/Hydrolift tatt i bruk Virtual Reality som kompletterer kryssfinermodellene og som gjør det mulig for utviklerne og brukerne å betrakte båtene innvendig og utvendig før endelig utforming er bestemt.

Lengden og bredden måtte økes noe og kreative løsninger ble funnet, for å få plass til båre under tak samt tilgang til oksygen og hjertestarter, og alt det andre utstyret som Redningsselskapet trenger å ha plassert på riktig sted i forhold til bruken av båten.

Klassesamfunn

Noe av det første man legger merke til og som kapteiner og annet mannskap setter pris på, er de store vindusflatene. Men regelverket var ikke klar for det.

– Vi hadde en fruktbar dialog med Sjøfartsdirektoratet. Deres regler for arbeidsbåter, som denne kommer inn under, har krav til små vinduer og kraftige avstiver imellom på grunn av styrke. Men vi benytter uknuselig og sterkt polykarbonat, ikke glass, sier Haarbye.

Utover Oslofjorden går det unna. Kaptein Knut Hveding vil demonstrere noe av det farkosten er god for. Han sier fra:

«Hold dere fast. Jeg skal ta en rask sving - 180 grader!»

Flaps

Setene i redningsbåten er av svensk design, type Ullman, laget for å gi støtte og avlaste kroppen på de rette steder og uten bøyler over nakkestøtten. De sitter på sidene. Nakkebøyler har mange skadet seg på under tøffe sjøforhold og unnamanøvreringer.

Under normale omstendigheter er 35 knop vanlig, men ved å benytte "magic button" kan skøyta komme opp i 45 knop.
Under normale omstendigheter er 35 knop vanlig, men ved å benytte "magic button" kan skøyta komme opp i 45 knop. Foto: Hydrolift
De to interceptorene vises i lyseblått i akterspeilet.
De to interceptorene vises i lyseblått i akterspeilet. Foto: Hydrolift

Hveding teller ned:

«3,2,1.»

Det er ikke noe ror eller ratt han dreier, men en joystick. I løpet av sekunder har redningsbåten så å si dreid rundt sin egen akse og gått fra 45 knop til 5 på noen få meters lengde. 

– Dette er det ikke mange båter som kan. Vi kan også gjøre ekstreme unnamanøvreringer uten at båten krenger eller mister fart, sier han.

Årsaken er såkalte «interceptorer» – små flaps som styres automatisk. Interceptorene stikker ned inntil 5 cm på hver side i akterenden.

– Dette er ikke unikt for denne redningsskøyta, men er et veldig effektivt system for å holde fartøyet i best mulig posisjon i vannet, både for å komme fort i plan og for å holde seg rett gjennom svinger, som er mest effektivt, forklarer Hveding.

Skolebenk

Hydrolift har flere års erfaring med raske båter med propelldrift og step-skrog for «luftsmøring» av skrog.

– Redningsskøyta har vannjet og da må skroget designes annerledes. Vi måtte lære oss en del nytt om skrogdesign, uten å gå bakover i tid av den grunn, sier Haarbye.

Det er lite tvil om at de har lært. Kaptein Hveding er veldig fornøyd med fartøyets egenskaper.

RS 161 Einar Staff Sr har en toppfart på 45 knop. (Bilde: Hydrolift-Glenn Røkeberg)
Knut Hveding ved roret i RS 161 Einar Staff Sr. (Bilde: Tore Stensvold)
Kaptein Knut Hveding viser en av de to FPT-motorene på 570 HK. (Bilde: Tore Stensvold)
De to interceptorene vises i lyseblått i akterspeilet. (Bilde: Hydrolift)
Sivil versjon av P 42. Hydrolift har allerede solgt en til en privat kunde. (Bilde: Hydrolift)
P 42-skroget kan tilpasses ulike bruksområder. (Bilde: Hydrolift)
Under normale omstendigheter er 35 knop vanlig, men ved å benytte "magic button" kan skøyta komme opp i 45 knop. (Bilde: Hydrolift)
RS 161 ble døpt i mai 2016 og fått en signert plate med navnet på alle som har jobbet med båten hos Hydrolift. (Bilde: Tore Stensvold)
Chris Haarbye i Hydrolift har ledet utviklingen av P 42. (Bilde: Tore Stensvold)
Hydrolift har tegnet en militær versjon av P42. (Bilde: Tore Stensvold)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå