_edited.jpg)
I sommer kåret Statsbygg to finalister i designkonkurransen for det nye Regjeringskvartalet.
Og selv om valget mellom de to ikke er tatt ennå, kan Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fortelle at noen valg likevel er fattet.
Akkurat som i det nye Nasjonalmuseet, er det nå bestemt at det nye Regjeringskvartalet skal varmes opp av sjøvann.
Trolig lønnsomt
Siden det nye regjeringskvartalet vil være hele 250.000 kvadratmeter når det er ferdig, er behovet for energi til både oppvarming og nedkjøling stort.
Foreløpige beregninger viser at løsningen med sjøvann vil spare om lag 10 gigawattimer strøm hvert eneste år. Noe som tilsvarer forbruket til omlag 1000 blokkleiligheter.
– Vi har ikke finregnet på dette, men de foreløpige økonomiske beregningene viser at løsningen vil være lønnsom, sier Sanner.
Anders Wethal, prosjektleder i Statsbygg, er med på å jobbe frem løsningen. Heller ikke han kan si noe konkret om prisen foreløpig.
– Dette vil bli et mye større anlegg enn det som bygges ved Nasjonalmuseet. Så størrelsen, kombinert med beliggenheten til regjeringskvartalet vil gi en høyere prislapp, sier han.
En kilometer rør
Sjøvannløsninger finnes mange steder, og er å finne både på Fornebu, Lysaker, Lilleaker og hos Veritas på Høvik.
Teknologien vil bli akkurat den samme i regjeringskvartalet.
– Den største forskjellen blir lengden på kabelrørene til regjeringskvartalets system. De vil måtte bli rundt en kilometer lange. På Nasjonalmuseet er tilsvarende rør cirka 100 meter, forteller Wethal.
Han tror ikke dette vil føre til noen problemer.
– Det vil påvirke prisen noe, men det vil være en like god og sikker løsning som ved Nasjonalmuseet, sier han.
- Gjør grep for å hindre misbruk: De som lager nytt regjeringskvartal får full oversikt over svake punkter
Mange fordeler
Oppvarming ved hjelp av sjøvann fungerer ved at man tar inn sjøvann i en rørtrasé, veksler det over i en krets med ferskvann og kjører det inn til en varmeveksler som justerer temperaturen.
– Sjøvann holder om lag 9 grader. Det vil pumpes opp til regjeringskvartalet og brukes både direkte for å kjøle teknisk anlegg, i tillegg til at det går igjennom en varmepumpe for å varme opp kontorlokalene, forklarer Wethal.
Det er flere fordeler med bruk av sjøvann som energikilde.
Siden sjøen ikke er i fase med uteluften er sjøvannet kjølig på forsommeren når kjølebehovet er stort, og varmt på høsten og tidlig vinter når varmebehovet begynner å øke.
I tillegg til dette er løsningen svært driftssikker.
- Nytt regjeringskvartal: Barcode-sjef skal lede byggingen
Mindre bygningsmasse
Det er satt klare krav til klimavennlige løsninger i det nye regjeringskvartalet, men så langt er man ikke i mål med valget av de fleste løsningene.
– Men, antall kvadratmeter bygg og valg av energikilde er kanskje de to viktigste valgene, sier Sanner.
Ministeren viser til at det er planlagt et areal på 23 kvadratmeter per ansatt i det nye kvartalet.
– Ved å redusere antall kvadratmeter per ansatt og slippe å bruke plass svære luftekanaler og systemer på tak, reduserer vi størrelsen på bygget. Dette, kombinert med sjøvannløsningen, er de aller viktigste miljøvalgene vi kan ta, sier Sanner.
- Les også: Nasjonalmuseet kan bli passivhus
Nærmer seg prosjektering
I 2018 starter prosjekteringen av regjeringskvartalet for fullt.
Samtidig med prosjekteringen vil det jobbes med lønnsomhetsanalyser av sjøvannsløsningen.
– Det er et enormt prosjekt, men vi regner med å kunne legge det frem for Stortinget allerede i 2019, sier Sanner.
Det vil trolig bety byggestart for det nye regjeringskvartalet i 2020.
- Nytt nasjonalmuseum: Blir Norges dyreste kulturbygg etter nesten 50 års planlegging
