«Norske kommuner må ut av kjernekrafttåken», skriver NTNU-professor Magnus Korpås og NMBU-professor Hanne Lerche Raadal i Teknisk Ukeblad. Kritikken treffer dårlig.
Norske kjernekraftkommuner (NKK) er ikke etablert for å presse fram forhastede vedtak eller for å gjøre kjernekraft til svar på alt. Organisasjonen samler kommuner og fylkeskommuner som ønsker mer kunnskap om kjernekraft som en mulig del av framtidens energiløsning.
For noen handler det om å forstå teknologi, regelverk og konsekvenser. For andre handler det også om å følge opp konkrete initiativ. Fellesnevneren er behovet for kunnskap, ryddige prosesser og nasjonal politisk forankring. Det er ikke tåke. Det er ansvarlighet.
Uansvarlig avvisning
Norge trenger mer kraft. På kort sikt må vi utvikle eksisterende energikilder videre og bruke energi mer effektivt. Men vi må også tørre å diskutere hva som kan bli viktig på lengre sikt. Da er det ikke ansvarlig å avvise kjernekraft på forhånd, like lite som det er ansvarlig å late som om én teknologi alene skal løse alt.
Det er fullt mulig å mene at vannkraft, vindkraft, solkraft og energieffektivisering må styrkes, samtidig som man erkjenner at kjernekraft kan bli en del av energimiksen på lengre sikt. Problemet oppstår når debatten reduseres til et enten–eller.
Når kritikere advarer mot at kjernekraft kan fortrenge andre investeringer, er det et relevant poeng. Men det er ikke et argument for at kommuner skal holde seg unna. Tvert imot viser det hvor viktig det er med tydelige nasjonale rammer og bred politisk behandling av hvordan ulike teknologier skal spille sammen i kraftsystemet.
Lokale konsekvenser
Det blir ikke kjernekraft uten kommunene. Dersom kjernekraft en dag blir aktuelt i Norge, vil konsekvensene merkes lokalt – i arealbruk, infrastruktur, kompetansebehov, næringsutvikling og legitimitet. Da er det både rimelig og nødvendig at kommunene organiserer seg, søker kunnskap og deltar tidlig i debatten.
Kommunenes rolle er ikke å erstatte staten. Kjernekraft vil, dersom det blir aktuelt, kreve sterk statlig styring, tydelig regulering og langsiktig nasjonal forankring. Nettopp derfor må kommunene være med fra starten, ikke kobles på til slutt.
NKK samler en bred medlemsmasse – fra kommuner som ønsker mer kunnskap til kommuner som vurderer konkrete muligheter. Å framstille dette som uklarhet er å misforstå hva som foregår. Kommunene gjør det ansvarlige lokalsamfunn skal gjøre: De søker kunnskap, vurderer muligheter og forbereder seg på veivalg som kan få stor betydning for framtidig kraftforsyning og industriutvikling.
Vi trenger ikke mindre kunnskap om kjernekraft i Norge. Vi trenger mer. Det samme gjelder for lokal deltakelse i energidebatten.
Datasenter-topp om kjernekraft: – Mulig å kjøpe strøm som er noe dyrere enn i dag
