.jpg)
Astrid Skarheim Onsum har gjennom mange år vært en viktig brikke på Kjell Inge Røkkes lag av ledere i Aker Solutions. For tre år siden fikk hun ansvaret for å utvikle strategien for flytende havvind som endte med at hun i fjor ble toppsjef for det nye selskapet Aker Offshore Wind. Med børsnotering og galopperende aksjeverdier er det mange som tror havvind blir Norges nye store industri etter olje og gass.
Derfor kom pressemeldingen på årets siste dag i mai som en stor overraskelse. Der kunne vi nemlig lese at Astrid Skarheim Onsum var ansatt som ny konsernsjef i Norsk Gjenvinning (NG). Riktignok ble NG kåret til Norges smarteste bedrift av Norsk Industri og Siemens tidligere i år, men ærlig talt – det må da være mer sexy å lede satsingen på havvind enn gjenvinning av avfall – så hvorfor sluttet hun i Aker og begynte i en helt ny bransje?
– Det ligger nok en lengre historie bak, svarer hun og smiler. Skarheim Onsum er blant de toppledere som gjerne må ty til en lengre forklaring om bakgrunnen for sine svar. Premissene må være på plass.
– Vi fant ut at vi ikke bare kunne bli en leverandør av teknologi til havvind, men også bli en energiprodusent og etablere dette i et eget selskap. Det har vært en fantastisk å bygge en virksomhet helt fra bunnen av. Jeg har ledet store organisasjoner, bl.a. engineeringsvirksomheten i Aker Solutions med et par tusen ansatte, men en slik start up, hadde jeg ikke gjort før. Jeg er utrolig stolt av den gjengen i Aker Offshore Wind som i løpet av så kort tid og i en pandemi har klart å skape ny virksomhet i Sør-Korea, California og Skottland. I store deler av året har vi sittet på hjemmekontor, men jobbet globalt. Dette har jo vært det grønne skiftet i praksis – vi har utnyttet kompetansen fra olje og gass til energiproduksjon og elektrifisering og koblet denne sammen med kompetansen innen hav og vind.
– Men hvorfor skiftet du jobb?
– Ja, ikke sant, hvorfor skiftet jeg, sier hun og ler godt da hun oppdager at hun i sin entusiasme for havvindsatsingen i Aker fortsatt ikke har gitt oss hele svaret.
– Om vi tar de store brillene på der verden er nå, så blinker det kode rødt for planeten. Hvis vi skal nå et mål om 1,5 graders oppvarming, er ikke produksjon av grønn kraft og flytende havvind nok. Vi er nødt til å se på hvordan vi lager produkter og hvordan de distribueres. Så da jeg ble spurt om å lede NG, var det en utfordring jeg ikke kunne si nei til. Å være med på å akselerere alt som har med sirkulær økonomi å gjøre, er kjempespennende.
Digital sortering
NG håndterer årlig 2,2 millioner tonn avfall for over 40.000 kunder. Selskapet har 40 anlegg over hele landet, samt virksomhet i Sverige, Danmark og Storbritannia.
Vi treffer henne på NGs anlegg på Alnabru. Det er første gang hun er der og kombinerer intervjuet med å snakke med ansatte som betjener verdens mest avanserte digitale papirsorteringsmaskin.
Hun får blant annet vite at den investeringen aldri hadde skjedd om det ikke var for den alvorlige brannen i papirlageret 8. mars 2018. Da måtte bedriften investere i nytt utstyr og besluttet en digital satsing som har gjort NG ledende på innsamling, sortering og salg av papirkvaliteter til Norske Skog og andre fabrikker i utlandet.
Den nye konsernsjefen får også en orientering om at brannsikkerheten. I tett samarbeid med brannvesenet har man infrarød overvåking – så fort det oppstår et røyksignal vil alarmen gå og alt arbeid stoppes inntil brannvesenet har sjekket. Et ekstremt fokus på brannsikkerhet er nødvendig da batterier og andre elektriske produkter kastes feil, noe som øker risikoen for branntilløp. Da TU er på besøk, er for eksempel en robotstøvsuger funnet i en papirinnsamling.
I 2016 ledet Astrid Skarheim Onsum arbeidet med å utvikle Aker Solutions digitale konsernstrategi og i snart fire år har hun sittet i styret for det svenske selskapet Epiroc, en av verdens største produsenter av maskiner og utstyr til utvinning av metaller og mineraler.
– De jobber for å elektrifisere og automatisere sine produkter, slik vi også må gjøre i NG. Vi tok et steg bort fra fossildrevne kjøretøy allerede i 2010 da vi startet med biogass. I 2017 fikk vi vår første elektriske lastebil og nylig tok vi i bruk den første liftbilen. I Larvik har vi en pilot hvor 3000 sensorer er satt på containere for å optimalisere ruteplanleggingen både for å få ned forbruket av drivstoff og for å forbedre kundeopplevelsen.
Strengere miljøkrav
Astrid Skarheim Onsum mener vi i Norge har vært flinke på sortering, men kan bli bedre på gjenbruk og gjenvinning. For byggebransjen kom det i januar 2020 et nytt krav fra EU om at 70 prosent av avfallet skal materialgjenvinnes. I 2017 var tilsvarende tall 34 prosent.
– I samarbeid med JM Norge har vi utviklet et nytt digitalt grensesnitt, et dashbord som heter Grønt Ansvar Partner, der aktørene i et byggeprosjekt kan måle hvordan avfallspyramiden utvikler seg og hva den består av. Jeg mener det er viktig å samarbeide med partnere for å utvikle nye løsninger for gjenbruk og gjenvinning.
NG har utviklet flere vellykkede partnerskap innen bygg og anlegg. Ved anlegget på Øra i Fredrikstad samler NG alt glass som blir behandlet og sendt videre til Glavas fabrikk for gjenbruk i nye produkter.
Et annet eksempel er NGs gipsanlegg i Holmestrand. Sammen med New West Gypsum Recycling som teknologipartner klarer man nå å resirkulere halvparten av 80.000 tonn med gipsavfall i Norge. Tidligere måtte dette deponeres med forurensninger til luft og grunnvann. Nå samles gipsplatene inn og males til gipspulver før det sendes til Norgips og Gyproc som er de to store fabrikkene for gipsprodukter i Norge. Med en gjenvinningsprosent på 90 kan dette erstatte råvareimport fra Tyskland.
NG har landets største shredder på Øra hvor de kan skille ut viktige metaller og selge disse videre.
– Metall er kjempeviktig, for eksempel ved riving. Nå jobber vi med det verneverdige bygget på Oslo Børs der vi plukker ned deler av bygget for å identifisere hva vi kan gjenbruke. Hvis du kan gjenbruke en stålbjelke i stedet for å smelte den ned og produsere den på nytt, sparer du noe sånt som 80 prosent av CO2-utslippene. Derfor er det viktig å analysere hva som kan gjenbrukes før det eventuelt går til gjenvinning.
– Har du ambisjoner om at NG skal bli et stort europeisk konsern?
– Vi må ha skala og industrialisering. Vi klarer ikke gjøre en forskjell verken for bedrift eller samfunn om virksomheten ikke blir stor nok, men vi skal ikke undervurdere alt det NG har oppnådd de siste årene hvor det er skapt lønnsom drift i en bransje som mange nok ville karakterisert som rufsete for noen år siden. Det har vært en stille revolusjon etterhvert som myndighetene stiller krav til miljø og bærekraft.
.jpg)
Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt
Skalere sirkulær økonomi
Den såkalte «søppel-skandalen» i Oslo kommune høsten 2016 og vinteren 2017 da selskapet Veireno ikke klarte jobben sin, utløste et stort kaos og politietterforskning. Skarheim Onsum mener det er viktig for hele bransjen at all mistanke om korrupsjonskultur er fjernet.
– Er resirkulerte råvarer for lavt priset i dag?
– Det kan være, men først må vi arbeide med skalering av sirkulær økonomi i tett samarbeid med kunder. Pris er et element, men råvarepris er også avhengig av globale forhold. Med 50 prosent resirkulert materiale i stedet for 10 prosent, vil du få større omsetning.
– Er politikerne for lite opptatt av dette?
– Det var mye fokus på miljø i årets valgkamp, men hastigheten på omstillingen må opp.
– I 2019 var bare 14 prosent av de ansatte kvinner og det var bare en kvinne i ledergruppa. Vil du gjøre noe med dette?
– Du kan gjerne se på ansettelsen av meg som et signal fra styret. Men jeg personlig har stor tro på mangfold uavhengig av hvor folk har vokst opp. For meg handler sunn forretningsdrift om å bruke menneskelig talent, og da er det viktig at vi også kan tiltrekke oss talent som historisk ikke har sett til denne bransjen. Forøvrig har NG gått systematisk oppover på omdømmeundersøkelser de siste årene.
Vokste opp i USA
Astrid Skarheim Onsum har under pandemien jobbet med Aker Solutions prosjekt for flytende havvind utenfor California-kysten, i nært samarbeid med partner og teknologiutvikler Principle Power. Sammen skal de bygge en flytende vindpark på 150 MW på 900 meters dyp og den skal stå klar i 2026.
– Det har vært inspirerende for meg som har et så nært forhold til nettopp California, sier hun og forteller at hun ble født i Berkeley. Familien bodde der til hun var fem år i forbindelse med at faren studerte ved universitetet for å bli miljøingeniør.
– Der var det et veldig internasjonalt miljø. Jeg kunne leke med venninner fra Thailand og India og andre land. Dette var på begynnelsen av 70-tallet, en senfase av hippietiden med fokus på kortreist mat og sortering av avfall.
– Din far må ha vært tidlig ute når han valgte en utdanning som miljøingeniør?
– Ja, kanskje var han 10-20 år for tidlig ute, så han endte opp med å jobbe mye med papir og cellulose, blant annet ved Thune-Eureka.
– Litt artig å tenke på at du nå skal lede arbeidet med papirgjenvinning da?
– Ja, du kan si at jeg vet hvordan en papirfabrikk lukter. Nå er det ikke så mange av de igjen i Norge, men jeg kjenner godt til hvordan flyten av materialer inn og ut er.
Da familien vendte tilbake til Norge, ble resten av oppveksten tilbrakt i Røyken, Høvik og Oslo. Men sommerferiene ble alltid tilbrakt i mormors lille hus på Senja. Det gjør de fortsatt.
– Det er mye god lærdom i den gamle fiskebondekulturen. Å tilbringe hver sommer ved havet har vært viktig for min forståelse for hvordan klimaendringene påvirker i praksis. For eksempel fisker de makrell i Nord-Norge nå, noe som var utenkelig da jeg var liten.
Astrid Skarheim Onsum har også giftet seg med en mann fra California.
– Han er ikke ingeniør så vi diskuterer ikke så mye jobb hjemme.
Sammen har de to døtre på 17 og 14 år. Med halve familien på USAs vestkyst blir det mange flyturer til San Francisco. Nå har pandemien satt en midlertidig stopper for det.
– Jeg må innrømme at vi har dårlig miljøfotavtrykk på fly så vi må prøve å kompensere på andre områder.
.jpg)
Ny havvind-teknologi etter ti år
Romerske bruer
Kan hende var farens utdanning som også påvirket Astrid til å velge maskinlinja ved NTNU, men hun kan takke professor Christian Thaulow for at hun fikk fullføre sin diplomoppgave i Roma.
– Han forsket på et fagfelt som var veldig smalt den gang, nemlig bruddmekanikk. Det krevde masse fysikk og matematikk, men han var flink til å forklare problematikken med sprekkdannelse for å sikre store strukturer og bygg slik at de varte lenge. I og med at han samarbeidet med kolleger i Tyskland, Japan og Italia, fikk jeg velge og valgte meg Roma slik at jeg også kunne lære meg italiensk. Og det var jo litt morsomt da – mens de fleste andre studentene jobbet med kunsthistorie, jobbet jeg med sprekkutvikling i sveiser med høyfast stål.
Astrid Skarheim Onsum illustrerer ofte egne synspunkter med egne opplevelser. For eksempel forteller hun om de mange flotte bruene i Roma:
– De romerske bruene stammer egentlig fra etruskerne den gangen de holdt til i Roma. De skrev ikke ned ting på samme måte som romerne. Det er veldig fascinerende å tenke på at 3000 år tilbake i tid så lærte mennesker å bygge strukturer med store spenn. Det er ikke uten grunn vi sier at alle veier fører til Rom, det handler om å koble land og folk sammen, slik vi også har gjort i Norge med vår lange kystlinje og tradisjoner som sjøfartsnasjon. Jeg mener det er viktig å ta med seg kunnskap på tvers av land, industrier og kulturer.
Astrid Skarheim Onsum vil med sin bakgrunn satse enda mer på teknologi og innovasjon i NG-konsernet. Hun forteller historien om hvordan to ansatte i fjor fikk ideen til å lage en plastfanger av gjenbrukt betong, metall og plast. Denne ble satt ut i Askerelva, slik at plast og annet søppel i overløpet kunne fanges før det rant ut i Oslofjorden.
– Vi trenger teknologi for å hjelpe oss med det vi allerede gjør på en raskere og mer miljøvennlig måte, for eksempel sensorteknologi. Men vi trenger også utvikling av ny teknologi for å gjøre ting man ikke kan gjøre i dag. Plastfangeren viser hvordan man kan finne en teknisk løsning på et problem.
Astrid Skarheim Onsum er kjapp med å ta på seg NGs gule vest, vernesko og hjelm når hun skal vise oss hvordan roboter og kunstig intelligens sorterer papir. På slutten av 90-tallet jobbet hun offshore på Oseberg A-plattformen og en periode også på verftet Kværner Rosenberg.
– Jeg har krabbet rundt i mange stålkonstruksjoner opp gjennom årene, sier hun.
Etter 20 år i Aker-systemet må vi jo spørre henne om hvordan det var å jobbe under Kjell Inge Røkke:
– Jeg har satt pris på entreprenørskapet i Aker og hatt veldig mange spennende utfordringer. Det er et aktivt eierskap på alle måter, og et konsern som har gjennomgått en enorm transformasjon de siste årene. Det er viktig for Norge at næringslivet ser muligheter for å bruke eksisterende kompetanse på nye områder.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin 8/2021.
Militærdrone har fått samme prosessor som telefoner
