I Teknisk Ukeblad 16. juni spør Mona Cicilie Stormoen hvorfor markeringer av «første kvinnelige» fortsatt er en nyhet i Forsvaret. Hun har mange riktige og viktige poenger, som vi også er enige i, men jeg ønsker å nyansere bildet litt – sett fra Luftforsvarets og mitt ståsted.
Når vi forteller at vi har fått Norges første kvinnelige F‑35-pilot, er det ikke for å si at jobben er gjort. Det er for å vise at vi tar et viktig skritt på veien, og for nettopp å vise at alle yrker i Forsvaret er tilgjengelige for begge kjønn.
«Marte» har gjennomført en krevende og lang utdanning, med år med intensiv trening og seleksjon bak seg. Seleksjonsprosessen for å bli flyger er en av de mest krevende i Forsvaret. Kravene er de samme uavhengig av kjønn, og seleksjonen er kjønnsnøytral. Likevel har vi få kvinnelige flygere.
Flygeryrket er en drøm for flere gutter
Dette handler ikke om evner eller vilje blant kvinnene som søker, men om at det er få som velger å søke. I dag utgjør kvinner kun 10 - 20 prosent av søkerne til pilotutdanningen. Jo færre som søker, desto mindre utvalg har de som jobber med å selektere flygere å velge blant.
At søkertallet er lavere blant jenter enn blant gutter kan ikke alene forklares med at jenter opplever Forsvaret som utilgjengelig for dem, men at flygeryrket, også utenfor Forsvaret, er en drøm for flere gutter enn jenter.
Å bli F-35-pilot krever ferdigheter, viljestyrke og utholdenhet – også helt uavhengig av kjønn. Når hun nå tar plass i et av verdens mest avanserte kampfly, er det resultatet av personlig innsats på høyt nivå, kombinert med støtte fra familie, venner og et helt lag av kolleger og instruktører.
Utdaterte påstander om Forsvaret
Å fokusere på at «Marte» har oppnådd det ingen kvinne før henne har gjort i Norge, handler om mer enn individuelle prestasjoner. Det handler også om å vise at Forsvaret har plass til både kvinner og menn i alle roller. Ved å synliggjøre slike milepæler, bidrar vi til at flere kvinner kanskje kan se seg selv i en fremtid som pilot i Forsvaret.
Forsvaret trenger de beste. Likevel vet vi at kvinner i mindre grad enn menn ser Forsvaret som en karrierevei. Karrierevalg påvirkes av mange faktorer: drømmer fra barndommen, rollemodeller, interesser og støtte fra omgivelsene. Ikke minst spiller synlige eksempler på hva som er mulig en stor rolle.
Sett fra mitt ståsted som både flyger og nå leder i Forsvaret, opplever jeg at Stormoen trekker frem påstander om Forsvaret som har fått leve som sannheter, men som er utdaterte.
Kan bli forbilder
Forsvaret er i dag reelt tilgjengelig for begge kjønn. Som kvinnelig leder opplever jeg å bli anerkjent på lik linje med mine mannlige kolleger. Heldigvis har vi ledere på høyere nivå i Forsvaret i dag som ikke lenger kun fokuserer på kjønn, men har fokus på kompetanse og reelt mangfold.
Når vi markerer «første kvinnelige» på ulike områder i Forsvaret, synliggjør vi rollemodeller som kan inspirere andre til å tenke: «dette kan også jeg få til».
Mener Seahawk er den beste ubåtjegeren for Norge
Vi håper at «Marte», og de fem andre kvinnene som er under utdanning nå, kan bli forbilder som gjør valget enklere for de som kanskje sitter litt på gjerdet.
Stormoen har rett i at vi en dag bør komme dit at «første kvinnelige» ikke lenger er en nyhet. Men vi er ikke der ennå for flygeryrket. I de fleste andre roller og yrker i Forsvaret har derimot «de første» vært for mange år siden.
Ungdommer velger selv
Rekruttering handler om å nå ut til flest mulig, tidlig nok, og med budskap som treffer. Å løfte frem disse forbildene betyr ikke at vi mener arbeidet med likestilling og mangfold er fullført.
Tvert imot: vi er åpne om at vi fortsatt har utfordringer. Kvinneandelen i operative stillinger er lav, og vi må fortsette å arbeide systematisk for å få opp søkertallene, og sikre at kulturen de møter når de kommer er i tråd med Forsvarets verdier slik at de blir.
Å markere fremgang er en del av dette arbeidet. Samtidig må vi også akseptere at norske ungdommer velger selv hvilke yrker de søker seg til.
«Marte» er den første norske kvinnen som flyr F-35, men hun blir ikke den siste. Derfor feirer vi dem som baner vei, og jobber videre for å gjøre veien bredere for dem som kommer etter.
Nå skal det blir fart på dronesatsingen i Norge
