Svart boks Flight Data Recorder FDR (Bilde: colourbox.com)

HVORDAN VIRKER: SVARTE BOKSER

Derfor er de «svarte» boksene så viktige

Det letes fortsatt etter ferdsskriveren, men taleregistratoren fra Germanwings-flyet som havarerte i Frankrike tirsdag er alt funnet.

Den er nå i ferd med å analyseres hos den franske flyhavarikommisjonen BEAs laboratorium i Paris.

Derfor er det et håp om at det relativt raskt kan komme noen svar om hva som gikk galt og hvorfor ved ulykken som kostet 150 liv.

FDR/CVR

De såkalte svarte boksene er ikke svarte, men oransje for at de skal ses tydelig i et flyvrak.

De har som oppgave å logge alle vitale data før og under en ulykke. Når de hentes opp, er det mulig å danne seg et klarere bilde av hva som egentlig har skjedd.

Det er konstruert for å «overleve» enorme påkjenninger.

På fagspråket kalles den ene svarte boksen for en FDR – Flight Data Recorder, eller av og til for en ADR – Accident Data Recorder.

De fleste fly er pålagt å ha to bokser: En FDR, som lagrer alle tekniske parametere om flyet, og en såkalt CVR – Cockpit Voice Recorder, som lagrer lyden i cockpit og radiosambandet.

Hercules-flyet: Gikk nesten klar av fjellryggen

Datalogg

De første FDR-ene som dukket opp under og etter krigen, var basert på fotografisk film. En liten lysstråle, som varierte etter stillingen til et speil, eksponerte data inn på filmen.

Fordelen var at det var enkelt å fremkalle filmen, men den kunne ikke gjenbrukes. Slike enheter ble i svært liten grad brukt på passasjerfly.

Til gjengjeld mener man opprinnelsen til uttrykket «den svarte boksen» stammer fra de første filmbaserte systemene, altså et flygende mørkerom.

Derfor var det båndopptakeren som overtok. Den kunne lagre mye mer data, og båndet kunne brukes om og om igjen ved at nye data overspilte gamle.

I dag har også båndopptakeren måttet vike for fast elektronikk som lagrer informasjonen i et flash-basert minne.

Les også: Datavirus kan ha bidratt til flyulykke

Flight Data Recorder FDR svart boks
Flight Data Recorder FDR svart boks L3

Gjenfinning

Hvis et fly faller ned over land, er det som regel enkelt å finne boksene. Men det spørs selvfølgelig på hvor hardt et sammenstøt og hvor kraftig en eksplosjon flyet utsettes for:

En flight recorder skal tåle en støtbelastning på 3400 g, eller 33 000 m/s2 i 6,5 millisekunder.

Når flyet styrter i sjøen, er det ikke alltid like enkelt å finne den igjen.

Derfor er boksene utstyrt med det som kalles et undervannsfyr, en ULB – Underwater Locator Beacon.

Den aktiveres hvis boksen senkes ned i vann og sender ut et 37,5 kHz lydsignal som kan mottas av spesielt lytteutstyr.

Boksene skal tåle et vanntrykk på rundt 6000 meter og ULB-en skal kunne gi fra seg lyd opp til overflaten fra 4200 meter.

Under denne dybden må man ned med undervannsfarkoster for å lytte.

De svarte boksene avslører: Falt 10.000 fot i minuttet

Kongsberg-ubåt fant svarte bokser  

Mikrofon

CVR-boksens fremste oppgave er å ta opp lyden i cockpit.

Mikrofonen er oftest plassert i instrumentpanelet over og mellom flygerne. Her får den med seg samtalen mellom pilotene, men den fanger også opp samtaler med andre, motorlyd, akustiske signaler og andre lyder fra flyet.

Når de sammenholdes med de tekniske parameterne som logges i den andre boksen, er det mulig å skape et ganske godt bilde av hva som har skjedd i flyet.

Opptakene sammenholdes også med trafikkontrollopptak for å få tidsbestemt det mest mulig nøyaktige forløpet i ulykken.

Når en slik samling med lydopptak skal avlyttes, er det gjerne en gruppe bestående av folk fra luftfartsmyndigheter, fly og motorprodusenter, flyselskap og pilotorganisasjoner som gjør det sammen.

På grunn av sin sensitive natur er det svært streng kontroll med slike data og hva som blir sagt i cockpit like før en ulykke.

Les også: Flyulykker på rullebanen vanligst

Cockpit Voice Recorder CVR svart boks
Cockpit Voice Recorder CVR svart boks L3

Dataregistrering

FDR-boksens oppgave er å lagre vitale data fra flyets instrumenter og sensorer.

Internasjonale påbud krever at 88 ulike datastrømmer slik som tid, flyhøyde, hastighet, kurs og andre, skal lagres.

I dag kan mange bokser lagre over tusen ulike parametre slik som posisjonen til rorene, stillingen til autopiloten og signaler fra røykvarslere.

Alle disse dataene gjør at etterforskerne kan rekonstruere flyets siste minutter gjennom en detaljert animasjon.

Det gjør at de kan studere instrumentene, motorinnstillinger og andre vitale data fra flyvgingen på en realistisk måte.

Les også: Trykkfall ga flypanikk

Solide saker

Med tanke på hva et fly som faller ned blir utsatt for, er robusthet en av de viktigste egenskapene til en FDR.

Den må tåle voldsomme krasj, brann og trykk på store havdyp.

Begge boksene er som regel montert i flyets haleseksjon. Her blir de oftest utsatt for mindre belastning, og sjansen for at de ikke blir ødelagt i et krasj er størst.

Boksene bygges i rustfritt stål eller titan og har et lag med høytemperaturisolering innenfor.

Når boksene gjenfinnes, blir de transportert til spesielle sentre som har utstyr for å hente ut og dekode informasjonen som er lagret.

Les også: Frykter å krasje i kraftspenn

Over satellitt?

Det har lenge pågått en diskusjon om informasjonen som lagres i boksene også skal sendes simultant til satellitt i tillegg til å bli lagret i boksene.

Det vil kunne gjøre at boksene blir rene sikkerhetskopier av havariinformasjon, noe som kan være til stor hjelp i situasjoner hvor de svarte boksene ikke er gjenfinnbare etter en ulykke.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i forbindelse med vår dekning av ulykken med det norske C-130J Hercules-flyet som havarerte i Kebnekaise 14. mars 2012.