Denne løsningen kan øke lakseproduksjonen uten å flytte anleggene til havs eller på land

Ettersom det blir mindre plass langs kysten søker oppdrettsnæringen mot tyngre, mer solide anlegg som kan plasseres i mer utsatte havområder. Eller mot dyre, energikrevende anlegg på land.

Knut Vangen mener han har funnet en tredje løsning.

Ved å manipulere forholdene i merdene i sjø og endre vekstsyklusen til laksen mener han å kunne øke produksjonen ved dagens anlegg betydelig. Og til en billigere penge.

– Når man har et anlegg av denne typen så fristiller man seg fra naturen, blant annet fra de naturlige svingningene i temperatur i sjøen, sier Vangen til TU.

Han er styreformann, rådgiver og utvikler i selskapet Merdslippen.

Sykkelhjulanlegg

Konseptet er et oppdrettsanlegg som sett ovenfra er formet som et sykkelhjul. Hjulet skal ha 18 merder fordelt på seks seksjoner der hver av merdene rommer 1200 kubikkmeter. Eikene i sykkelhjulet skiller seksjonene.

Poenget er at fisken skal settes ut på ulik tid i de ulike avdelingene. Når fisken i en av seksjonene er klar til å slaktes, rengjøres hele seksjonen og ny fisk settes ut, for så å gjenta prosessen når fisken i neste kammer er klar til å slaktes.

Slik blir det en kontinuerlig produksjon framfor at all fisken slaktes på samme tid. For å få til en jevn produksjon i dagens anlegg må man samkjøre flere anlegg.

Vannet i de lukkede enhetene skal renses med biofilter for å unngå at det samles skitt og dødelige gasser i vannet. For å manipulere temperaturen slik at den blir optimal til enhver tid, skal vann fra ulike dybder pumpes inn i anlegget.

– Kun med eksisterende lokaliteter kan vi mangedoble produksjonen i sjø med slike anlegg. Samtidig har man ikke problemene med lus. Vi får kanskje nye problemer, men de vil vi kunne overvinne, sier Vangen.

Seks patenter og ti konsesjoner

Totalt har Vangen seks patenter tilknyttet anlegget:

• Den isolerte merden som skal hjelpe til å holde temperaturen stabil.
• Et indre lag i merden som skal gjøre det enklere å hente ut fisken.
• Metoden for å tømme merden.
• Forankringssystemet til anlegget.
• Metoden for kontinuerlig produksjon og selve anlegget.
• Bioreaktoren som skal rense vannet.

De to siste er fortsatt til behandling.

Vangen har søkt om 10 konsesjoner for å utvikle konseptet han kaller Reset. Fiskeridirektoratet har sagt at konseptet er innenfor ordningen med utviklingstillatelser, men har ikke bestemt hvor mange ennå. «Direktoratet vil gå videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av én eller flere utviklingstillatelser», heter det fra Fiskeridirektoratet.

Ny type bioreaktor

Blant de største problemene med lukkede anlegg er å få rent nok vann og nok strøm slik at fisken får motstand. Vangens bioreaktor er et forsøk på å løse begge problemene.

Reaktoren inneholder bakterier som spiser avfallsstoffer fra fisken, og ifølge patentsøknaden skal reaktoren fjerne CO2 og proteiner fra vannet og tilføre oksygen.

Reaktoren er en sylinder som plasseres i midten av merden. Vannet pumpes inn under sylinderen, renses og pumpes ut på oversiden. Vinkelen på sylinderen gjør at pumpesystemet skaper vannstrømmer i merden som gir fisken motstand slik at den ikke blir slapp.

Hvis ikke vannet renses for CO2 kan det dannes hydrogensulfid som tar livet av all fisken.

– Vi har drevet RAS-anlegg i en årrekke, også med sjøvann. Vi er kjent med problemstillingen med hydrogensulfid i settefiskanlegg, sier Vangen.

Første delprosjekt i gang

Utviklingen mot det ferdige anlegget vil ta flere år og bestå av flere delprosjekter. Det første delprosjektet er allerede igang. Det består av to lukkede merder av samme type som skal være inni sykkelhjulanlegget, men litt mindre. De ble nylig satt ut ved Fitjar på Vestlandet for selskapet Hardingsmolt og kommer til å bli brukt i uttesting av teknologien.

– Det er mange steg fram til vi får en slik enhet, og hvert steg må dokumenteres. Vi tenker oss flere år med utvikling før man har den store enheten i sjø. Utviklingen vil gå gjennom flere delprosjekter i lukkede anlegg i sjø, sier han.

Det ferdige anlegget ser han for seg at vil koste om lag 1,5 milliarder kroner, inkludert testing og utvikling.

– Hvis produksjonen skal mangedobles i form av landanlegg, vil store områder raseres. Naturinngrepet vil være voldsomt. Det samme vil kapitalbehovet være. Et sjøanlegg av denne typen vil ha en prislapp som er en femtedel av et RAS-anlegg på land, sier Vangen.