Stadion Laks - Stadionbassenget

Den ser ut som en stadion, og skal få fart på lakseveksten

Stadion Laks utvikler et lukket oppdrettsanlegg bygget som et betongbasseng.

Stadion Laks har fått utviklingstillatelse for et lukket oppdrettsanlegg bygget som et avlangt basseng i betong. Bassenget skal romme 37.000 m3.
Stadion Laks har fått utviklingstillatelse for et lukket oppdrettsanlegg bygget som et avlangt basseng i betong. Bassenget skal romme 37.000 m3. (Foto: Stadion Laks)

Stadion Laks utvikler et lukket oppdrettsanlegg bygget som et betongbasseng.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stadion Laks mener de har gjort flere viktige innovasjoner som skal sikre et sunt og godt oppvekstmiljø for laksen.

Nå har de fått utviklingstillatelse for et lukket oppdrettsanlegg bygget som et avlangt basseng i betong.

Sett ovenfra kan den minne om et stadion, derfor har konseptet har fått navnet «Stadionbassenget», og skal romme 37.000 m3. 

Maksimal biomasse per kubikkmeter vann er beregnet til 50 kilo. Det kan gi om lag 350.000 fisk eller opp mot 1.850 tonn laks på 4–5 kilo. Ifølge selskapet har forsøk og tester vist at laksen trives så godt at den vokser fortere her enn i en åpen merd.

Stadion Laks sier anlegget vil ha kontroll på alle viktige vannparametere, fôring og fjerning av død laks og slam.

Anket tillatelse

Stadion Laks AS søkte i april 2016 om 15 utviklingstillatelser med totalt 11.700 tonn. I desember fikk de beskjed om at de bare fikk 2,4 konsesjoner. Forslaget til selskapet er innenfor ordningen, men det pågår en del avklaringer, opplyser Fiskeridirektoratet.

Stadion Laks har anket i håp om å få flere konsesjoner. De mener de trenger minst to bassenger for få testet ut teknologien og ferdigutviklet bassenget til et kommersielt produkt, slik utviklingskonsesjonsordningen gir rom for. I mellomtiden jobber selskapet videre med teknisk raffinering av konseptet.

Lingalaks på laget

Selskapet har Lingalaks, med 40 ansatte og hovedkontor i Strandebarm med på eiersiden. Dette selskapet sitter med en hovednøkkel for realisering av prosjektet:

Lingalaks har syv konsesjoner i Hardanger, og befinner seg i rød sone der lakselus og sykdom utgjør en risiko for oppdretterne. Et lukket anlegg vil være en god løsning for de utfordringer som oppdrettsnæringen har knyttet til lakselus og rømming.

«Stadionbassenget» er 116 meter langt, 37-38 meter bredt og 20 meter dypt. 

Offshore- og oppdrettsbakgrunn

Bak konseptet står Bjørn Myrseth og Knut Solberg med mange års erfaring fra flere bransjer. Solberg jobbet 32 år i Hydro og var en av initiativtagerne til den flytende vindturbinen Hywind.

I forbindelse med Statoil-fusjonen, fikk han tilbud om sluttpakke og begynte å jobbe med løsninger for oppdrett av torsk, tunfisk, laks og ørret.

Myrseth er en norsk og internasjonal senior i oppdrettssammenheng, og har jobbet med mange typer oppdrett. Myrseth og Solberg har jobbet sammen de siste 10 årene med tette merder for å løse rømmings- og luseproblemet.

Lukket betong

Solberg mener at betong peker seg ut som best egnet for konseptet. Ifølge Solberg skal det gi mulighet for en vesentlig økt lakseproduksjon i Norge samtidig som lus og rømmingsutfordringene blir løst og utslipp i form av slam blir eliminert.

Stadionbasseng

  • Lukket merd på 37.000 m3
  • Kan romme cirka 1.700 tonn biomasse
  • Bygges i betong
  • Lengde: 116 meter
  • Bredde: 37-38 meter på det bredeste
  • Dybde: Cirka 16 meter
  • Bassenghøyde over sjøen: 1,70 meter
  • Stadion Laks AS har søkt om totalt 16 tillatelser (først 15, deretter økt til 16) for bygging av 5 basseng (fra 37.000 m3 til 65.000 m3). Totalinvestering: over 500 millioner kroner

- Dette er ikke mulig å få til med dagens åpne merder. Stadionbassenget bygger videre på den naturgitte fordel vi har med rent vann og dype fjorder med beskyttelse mot havstormer. Bassenget er en god løsning for oppdrettssektoren hvor mer sårbare åpne, notbaserte merder gradvis kan bli supplert og etter hvert erstattet av tette basseng, sier Solberg. 

Fra oljesiden var Solberg kjent med de gode erfaringene oljesektoren har med bruk av betong i marint miljø og visste hvor kompetansen befant seg.  

- Det var naturlig å benytte ekspertisen hos Dr. Tech. Olav Olsen AS, en av verdens ledende miljø på bruk av betong i flytende konstruksjoner, for design av bassenget, sier Solberg.

Stadion Laks har kartlagt aktuelle byggesteder langs kysten.

- Vi ser det som mest hensiktsmessig å bygge og støpe bassenget i en tørrdokk, sier Solberg til TU.

Bassengtest

Stadion Laks samarbeider med Framo Innovation.

En modell av Stadionbasseng og en ny pumpeløsning er testet i Framos nye testanlegg i Bergen.

Ettersom det er et lukket anlegg, er det viktig med sirkulering og utskifting av vann og tilførsel av oksygen. Framo har utviklet en løsning for Stadionbassenget som sikrer innpumping av opptil 16 m3/s samtidig som man alltid har gode strømningsforhold i bassenget og uten lommer av gammelt vann som følge av dårlig utskiftning.

Stadionbassenget og nye pumper ble testet hos Framo i våres. Olje- og energiminister Terje Søviknes åpnet Framos innovasjonssenter i juni. Innovasjonsdirektør i Framo, Oddbjørn Jacobsen(t.v. i blå jakke) sammen med Terje Søviknes og markedssjef i Framo, Geir Helgesen. Foto: Øystein Klakegg/Framo

Vanninntaket skal være på 20-35 meters dyp der det er svært lav sannsynlighet for å få lakselus inn i bassenget.

Lusekontroll

Skulle det likevel bli problemer med lus, vil avlusing være enklere å foreta i et lukket anlegg hvor man har full kontroll på vannet og ikke er avhengig av vekslende tidevannsstrømmer, hevder selskapet.

- Den foretrukne avlusningsmetoden vil imidlertid være å benytte ferskvann. I flere av fjordene på Vestlandet er overflatevannet i stor grad ferskvann i perioder av året, sier Solberg.

Ettersom det er snakk om lav pumpehøyde, cirka 0,2 meter, blir vannet nærmest skjøvet gjennom bassenget og energibehovet blir lavt, omkring en krone per kg produsert fisk, ifølge Stadion Laks.

- Anlegget er tenkt koblet til landstrøm, men med nødaggregater om bord for å sikre at viktige funksjoner alltid fungerer og derved sikre fisken gode forhold og god helse, opplyser Solberg.

Patentert løsning

Den lukkede merden vil inneholde flere nyvinninger, deriblant en patentert skyveskottløsning.

Dette er en ramme som dekker hele bassengets tverrsnitt, som har hjul på bassengets sidekanter og som kan kjøres rundt i bassenget.

Skyveskottet (et fast og et bevegelig skyveskott) benyttes med en påspent not til å trenge fisken sammen dersom fisk skal pumpes ut av bassenget. Skottet kan også benyttes til sortering uten å ta fisken ut av vannet dersom en av skottene påmonteres sorteringsrister.

Det bevegelige skottet kan kjøres jevnlig rundt i bassenget uten påspent not eller sorteringsrister, for å børste bassengveggene mot groe før groen får feste seg og vokse seg stor.

Fasevekst

Normal oppdrettsperiode for laks i merder er rundt 18 måneder før fisken er kommet opp i 4 - 5 kilo og er slakteklar.

Stadion Laks opplyser at en måte å bruke bassenget på er å sette ut et høyt antall smolt, for eksempel 0,5 – 1 million smolt på cirka 100 gram, og la den være i bassenget til den er blitt 1 – 1,5 kilo etter 8 – 9 måneder. Deretter kan oppdretteren ta ut et antall fisk slik at det er igjen om lag 350.000 fisk som blir værende i bassenget til de blir 4 – 5 kilo.

Stadionbassenget skal være en trygg arbeidsplass, koblet til landstrøm av hensyn til miljø og støyfrie omgivelser. Foto: Stadion Laks

Fisken som tas ut, flyttes til et annet Stadionbasseng eller til åpne merder. På den måten vil fiskene som er flyttet til merder få halvert tiden i sjøen og dermed redusert sjansen for luseproblemer. Laksen som hele tiden er i bassenget vil være tilnærmet sikret mot lakselus i hele oppdrettsperioden.

Stadion Laks har jobbet med sensorer og overvåking av vannkvalitet, oksygennivå, fôring, vekst og teknikker for å fjerne død laks, avfall, overflødig fôr og slam fra bunnen av bassenget.

Slam til biogass?

Bunnfallet samles via åpninger i bunnen og suges opp til overflaten for mellomlagring og transport til land.

Slammet velger Stadion Laks å se på som en ressurs og ikke et problem. Slammet kan benyttes til biogass eller jordforbedring. Tørking er også en mulighet.

Tørket slam kan da brukes som mulig brensel for produksjon av cement, og dermed bidra til å redusere CO2-avtrykket.

Slammet kan brukes til produksjon av biogass, men det saltvannsholdige slammet er vanskeligere å behandle enn ferskvannsholdig slam eller slam fra for kloakkrenseanlegg. Mikrober som bryter ned slam og omdanner det til biogass, liker ikke saltvann.

- Vi tror det blir løst, sier Solberg.

En, to eller flere?

Stadion Laks håper å kunne sette i gang og bygge basseng, videreutvikle teknologien og bygge flere inn under ordningen med utviklingskonsesjoner. Selskapet mener de må få lov til å bygge fem enheter i ulike størrelser for å få lønnsomhet i prosjektet.

De ønsker å begynne med to basseng på 37.000 m3 og videreutvikle konseptet og byggemetode på større typer, opp til 70.000 m3 etter hvert som de høster erfaring.

Lingalaks kan bygge basseng til eget bruk, men det er Solberg og Myrseth som har rettighetene for å bygge basseng for andre interessenter.

Etterlyser detaljer

I et brev fra Fiskeridirektoratet ber det selskapet om detaljerte redegjørelse for biomassebehovet på 11.700 tonn.

- Vi opplever dessverre at Fiskeridirektoratet vil ha et konsept som er fiks ferdig, og ikke behøver å videreutvikles. Et en-trinns utviklingsløp hvor alle spørsmål løses med en gang, er en stor utfordring som øker risikoen i prosjektet og er ikke vanlig i andre industrielle utviklingsprosjekter, sier Solberg.

- Nå setter vi vår lit til ankebehandlingen og regner med å få utvikle flere bassenger slik de fleste andre søkere om utviklingskonsesjoner har fått, sier han. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå