Sommeren går ubønnhørlig mot høst, ikke minst for de av oss som har tilbrakt de siste ukene på coolcation i Nord-Norge, og mange av oss vender tilbake fra ferien med mobilen full av bilder av norsk natur. Som mange andre har jeg tilbrakt sommeren ved fjorder, elver, skog og fjell, og gjennom sosiale medier har jeg daglig blitt minnet på hvor stor plass naturen har i nordmenns liv.
Men der vi tidligere lot naturen være ferie og distanserte oss fra den mentalt så vel som fysisk så snart arbeidshverdagen startet opp igjen, dukker den stadig oftere opp i styrerom, investeringsbeslutninger, konsesjonsprosesser og bransjestrategier.
Naturpositiv utvikling
Fra å handle om elektrifisering, ny industri, hydrogen, batterier og datasentre, har natur blitt en sentral del av energidebatten og strategien til flere toneangivende aktører. Statnett beskriver nå målet om «naturpositiv nettutvikling» som en del av sin omstillingsplan. Hafslund har arrangert naturkonferanse, utviklet verktøy for naturregnskap og løftet fram naturrestaurering og miljøforbedringer. Ørsted, som har gjennomgått en transformasjon fra å selge varme og kraft fra kullfyring til å bli verdensledende på havvind, har et mål om å restaurere og etablere økosystemer der de opererer.
Fellesnevneren er at aktørene ser at natur ikke lenger bare er noe energiomstillingen skal ta hensyn til, men en ressurs som i økende grad setter grensene for hvor raskt og hvordan omstillingen kan gjennomføres. Utfordringen er ikke en svart-hvitt-diskusjon om natur eller utvikling, men å finne de løsningene som skaper mest verdi med minst mulig ressursbruk og naturfotavtrykk.
Fra utslipp til ressursbruk og legitimitet
Denne avveiningen blir stadig mer krevende. For noen år siden, før EU lanserte sin taksonomi og do no significant harm-kriteriet, kvalifiserte det meste av ny fornybar energi automatisk som et klimatiltak. I dag inngår de samme prosjektene i et mer komplekst regnestykke. Klimahensyn skal balanseres mot naturhensyn. Forsyningssikkerhet skal balanseres mot lokal påvirkning. Behovet for kritiske råvarer skal balanseres mot miljøpåvirkning og arealbruk.
Den ferske rapporten fra Energi 2050s ekspertgruppe på havbunnsmineraler illustrerer også dette dilemmaet. Energiomstilling, digitalisering, forsvar og industriell konkurransekraft øker behovet for kritiske mineraler, og sikker tilgang på disse råvarene er strategisk viktig for Norge. Samtidig innebærer det grundige avveininger knyttet til dyphavsøkosystemer, miljøpåvirkninger og sameksistens med andre havnæringer.
Dette er på mange måter et uttrykk for en mer moden bærekraftsdebatt. Fra å handle om utslipp alene, dreier diskusjonen seg nå i større grad om ressursbruk i bredere forstand og om legitimitet i befolkningen. Da jeg tidligere i år skrev om energieffektivisering, var et viktig poeng at den kraften vi ikke bruker, ofte har større verdi enn ny kraftproduksjon.
Dette gjelder også for naturen. Hver kilowattime som frigjøres gjennom effektivisering, reduserer samtidig behovet for nye inngrep i naturen. Oppgradering av eksisterende kraftverk blir mer attraktivt når de leverer mer energi eller høyere effekt uten tilsvarende nye inngrep.
Hvordan prise natur?
Når kraftprodusenter, nettselskaper og fornybarutviklere nå bruker et språk som vektlegger naturkapital, naturregnskap og naturpositive løsninger, kan det være et tegn på at natur er i ferd med å få den samme strategiske betydningen for energiomstillingen som karbon fikk for klimaarbeidet for noen tiår siden.
Men der man kan argumentere for at ett tonn CO2 som kuttes, har samme klimaeffekt uansett hvor i verden det skjer, er natur uløselig knyttet til stedet den finnes. En moltemyr, en lakseelv eller et fjellområde med sine unike økosystemer kan ikke uten videre flyttes eller erstattes et annet sted. Derfor kan naturtap ikke håndteres med samme logikk som utslippskutt.
Det gjør det vanskeligere å sette en pris på naturen. Det er vi imidlertid nødt til. Hvis sommerens hyllest av norsk natur i sosiale medier er noen indikasjon, er betalingsviljen høy.
Høyere enn norgespris.
Ett energivalg skiller seg ut som soleklar vinner
