Kommentar

I min matrise er det én soleklar vinner

Man kunne redusert energibruken med om lag 20 TWh for samme kostnad som regjeringen foreslår i strømstøtte.

En kilowattime spart har samme nytteverdi som en kilowattime produsert. Ofte har den høyere systemverdi, fordi den reduserer belastningen på et allerede presset strømnett.
En kilowattime spart har samme nytteverdi som en kilowattime produsert. Ofte har den høyere systemverdi, fordi den reduserer belastningen på et allerede presset strømnett. Illustrasjonsfoto: Knut Bjørheim
Harald JacobsenHarald Jacobsen– Spaltist. Siv.øk. Jobber som bærekraftssjef i KBN.
12. mai 2026 - 15:10

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kjernekraft og flytende havvind dominerer energidebatten. Det snakkes om nye gigaprosjekter, ny industri og umoden teknologi, med kraftig statlig subsidiering og tilrettelegging.

Men dersom tid, kostnad og risiko faktisk teller mest, finnes det en løsning som er raskere, billigere og langt mindre konfliktfylt, og som nesten ikke diskuteres: energieffektivisering.

Som jeger og fisker trekkes jeg mot steder med minst mulig spor etter menneskelig aktivitet. Aller helst skulle jeg sluppet å se hogstfelt, hytter, kraftlinjer, oppdrettsanlegg, vannkraftverk og vindturbiner når jeg ferdes i naturen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Slik har TU dekket elbil-revolusjonen

Energidebatten svikter

Samtidig anerkjenner jeg samfunnets behov for ren elektrisk kraft, arbeidsplasser, matproduksjon og andre næringer som krever naturinngrep. Det beste jeg kan håpe på er at disse motstridende hensynene vektes på en best mulig måte.

Her opplever jeg at energidebatten svikter. Den preges av sterke følelser og tydelige preferanser for enkeltteknologier. Det er forståelig, men også problematisk. Følelser er subjektive, vanskelige å måle og ofte i konflikt med hverandre. Når diskusjonen flytter seg fra etterprøvbare kriterier til magefølelse, svekkes beslutningsgrunnlaget.

Energi er for egen del en interesse, ikke mitt ekspertområde. Jeg har ingen bindinger og ingen agenda ut over nysgjerrighet, et ønske om å forstå sammenhenger og muligens kunne bidra med noen observasjoner og perspektiver.

En soleklar vinner

I denne prosessen har jeg forsøkt å strukturere fakta i en enkel matrise. Ett valg skiller seg ut som en soleklar vinner: den kraften vi ikke bruker.

I matrisen tester jeg ulike former for energiproduksjon mot faktorer jeg mener er relevante i debatten:

  1. pris per kWh (LCOE)
  2. tid fra beslutning til løsningen leverer til systemet
  3. (realiserbart) energipotensial
  4. livsløpsutslipp i CO2e per kWh
  5. leverandøravhengighet
  6. sårbarhet og sikkerhet (systemrisiko, konsekvensrisiko)
  7. komparative fortrinn i Norge (naturgitte fortrinn, eksisterende industri kompetanse, eksportpotensial)
  8. oppslutning i befolkningen
  9. arealbruk per kWh
  10. andre relevante forhold.

Leseren kan selv justere forutsetninger, legge til faktorer og vekte annerledes. Noen vil også problematisere om systemkostnader i større grad burde vært inkludert; her er det nok mat til flere kronikker.

Ofte selvfinansierende

Energieffektivisering er ikke produksjon i tradisjonell forstand. Men en kilowattime spart har samme nytteverdi som en kilowattime produsert. Ofte har den høyere systemverdi, fordi den reduserer belastningen på et allerede presset strømnett.

I motsetning til de øvrige alternativene er denne ofte selvfinansierende, så lenge man måler mot markedspris, vel å merke. Man trenger ikke bygge en hel industri fra scratch, tiltakene kan gjennomføres raskt og effekten kommer fort.

Til sammenligning innebærer nye kraftprosjekter lange konsesjonsprosesser, høy kapitalbinding og betydelig usikkerhet – både teknologisk, økonomisk og politisk. Jo lengre tidshorisont, jo mer usikkerhet.

Hyllevare og lokale håndverkere

Livsløpsutslippene er små og reduserer samtidig behovet for annen kraftproduksjon. Leverandøravhengigheten er lav. Vi snakker ikke om umoden teknologi og kompliserte verdikjeder, men hyllevare og lokale håndverkere.

Inngrepene skjer i eksisterende infrastruktur og gir ingen konflikt med natur og lokalsamfunn. Og vi har høy kompetanse på dette i Norge. Potensialet for energieffektivisering i Norge er dessuten betydelig, i bygg, industri og transport, selv etter mange år med høy bevissthet og relativt effektiv energibruk.

De siste årene har offentlig sløsing tatt stor plass i samfunnsdebatten. Den debatten bør vi ta også om energi. Samtidig som vi diskuterer investeringer i milliardklassen for å øke krafttilgangen i fremtiden, lar vi lønnsomme tiltak for å redusere etterspørselen ligge ubrukt i dag.

Legger man NVEs beregninger og en gunstig diskonteringsrente til grunn, kunne man redusert energibruken med om lag 20 TWh for samme kostnad som denne uken ble foreslått brukt på strømstøtte i 2026.

Selv om energieffektivisering ikke er hele svaret, er det et godt sted å starte.

Bestilling av norgespris på strøm må gjøres via nettstedet Elhub med elektronisk ID. Ekspertene anbefaler ingen i Sør-Norge å utsette det, selv om ordningen kom på plass i fjor høst.
Les også:

Planlegger du å «slå» norgespris? Lykke til

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.