Den billigste energien er den du ikke bruker

Bedrifter rundt om i landet har ventet langt om lenge på en strømstøtteordning. Nå er en ordning omsider lagt på bordet. Den skal hjelpe bedrifter som er spesielt utsatt for høye strømpriser å overleve i et uforutsigbart og hardt marked, og gi ekstra incentiver til bedrifter som gjennomfører tiltak for å kartlegge og redusere strømforbruket sitt. Regjeringen har også varslet endringer i skattereglene for å gjøre det gunstigere å tilby fastprisavtaler på strøm. I tillegg etablerer regjeringen støtte til energitiltak for bedrifter med minst tre prosent strømintensitet.

En forutsetning for å motta strømstøtte er at bedrifter må kartlegge strømforbruket sitt. På lik linje som et klimagassregnskap skal vise hvor de største klimagassutslippene kommer fra, skal et energiregnskap vise hvor det kan gjøres tiltak for energieffektivisering og sparing. Dette er bra! For erfaringer fra bransjen viser at bedrifter kan spare opptil 30 prosent av energien de bruker kun ved å gjøre energikartlegging, og følge enkle energioppfølgingssystem.

Millioner å spare på kartlegging

Bedrifter som gjennomfører en energikartlegging vil få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for oktober og november i 2022, mens bedrifter som velger å investere i energisparende tiltak vil få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer ENØK-støtte på inntil halvparten av investeringskostnadene. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke får støtte i dag, slik som energistyringssystemer, etterisolering og solcelleinstallasjoner.

Et gjennomsnittlig eksisterende næringsbygg i Norge på 10.000 m² bruker 1,8 GWh i året i tilført energi. Med en energipris på fire kroner vil det koste over syv millioner kroner i året. Ved 20 prosent energireduksjon vil det spare byggeier og leietaker for nesten 1,5 millioner kroner i rene energikostnader – og med støtteordningen blir det ytterligere 2,6 millioner kroner i sparte kostnader. Energibesparelsen vil også redusere CO₂-utslippene med 47 tonn årlig, som tilsvarer ca. 21 flyturer tur-retur Oslo-New York!

Vi kan energioptimalisere oss ut av strømkrisen

Bygninger bruker mer enn halvparten av elektrisiteten i Norge. Det betyr at det er et stort potensial for energisparing som kan frigjøre elektrisitet til andre grønne formål, redusere strømregningene til forbrukerne, gi bedre inneklima, og redusere klimagassutslipp.

Gjeldende politisk mål er å redusere energiforbruk i bygg i Norge med 10 TWh innen 2030. Men dagens trend peker i motsatt retning, energiforbruket øker, så vi kan ikke fortsette med dagens praksis. Dette målet kan kun nås dersom vi gjennomfører energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg, og setter krav om energieffektive nybygg.

Faktisk, hvis vi energieffektiviserer alle bygg som er 40–50 år gamle, samtidig som vi installerer varmepumpe og nybygg er etter dagens energistandard, kan vi frigi over 20 TWh ifølge Sintef. Det tilsvarer to til tre ganger Oslo sitt totale strømforbruk. Det tilsvarer også 92 milliarder kroner! Tenk alle klimatiltak som kan gjøres for denne summen. Dette viser hvor viktig det er at bedrifter som har muligheten tar i bruk strømstøtten og gjennomfører energieffektiviseringstiltak.

De som ikke får strømstøtte – hva kan de gjøre?

Har du mulighet til å energieffektivisere byggene dine burde du gjøre det nå. EU setter føringer i dag for hva som er bærekraftige bygg og prosjekter, og har mål om en nullutslipps byggmasse innen 2050. Som et delmål på veien ønsker EU å standardisere energiklasser, der 15 prosent av næringsbyggene med dårligst energiscore skal oppgraderes innen 2027. Norge kan ikke være dårligere enn dette, og våre bedrifter vil merke endringer i bedre lånevilkår og renter i banken for grønne prosjekter.

Oljefondet sin klimaplan om å nå netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050 gir oss også tydelig indikasjon på at det er grønne prosjekter og bygg som gjelder fremover. I tillegg viser DNB sin leietakerundersøkelse at de i dag er mer opptatt av energisertifiseringen til bygget, altså hvor god score de har på energieffektivitet, fremfor pris på leien. Det viser seg også at de byggene som scorer best på energimerke er de som har minst ledighet – altså de byggeierne som tjener mest på utleie.

Både lommeboken, klimaet, nettkapasiteten og naturen nyter godt av energieffektivisering i dagens og morgendagens bygg. Vi har kompetansen på feltet og vi har løsningene. Se for eksempel til Skanska som bygger boliger i Trondheim som produserer mer strøm enn de bruker, samtidig som at prosjektet ikke har vært dyrere enn deres standard prosjekt. Vi må starte å utvikle samfunnet etter beste praksis skal vi nå klimamålene våre. For husk, den billigste strømmen er den du ikke bruker.