«Skjønner du noe av Høyres forslag?»
Spørsmålet kom fra en glisende Ap-politiker, tydelig fornøyd med gode meningsmålinger og eget forslag til .
På én uke kuppet Ap strømdebatten og fikk tilbake Jens Stoltenberg. Det eneste som kunne toppe det, var hvis Høyre la fram et strømforslag som var så omstendelig og innviklet at det minnet velgerne om fordommene om at Erna Solberg er nettopp de tingene.
Som å høre islandsk
Høyre leverte på alle punkter.
Høyres forslag er som å høre folk snakke islandsk: Man forstår mange av ordene, men ikke nok til å få grep om innholdet.
Tryggpris, fastpris, strømstøtte, folkeutbytte, kabelkompensasjon og bedriftsstøtte (til noen). Til sammen skal dette ta vare på både folk og kraftmarkedet, ifølge Høyre.
Høyres strømprisforslag
- Folk skal kunne velge fastpris på en selvbestemt andel av strømmen og spotpris med strømstøtte på resten.
- Statens får ekstra høye inntekter fra kraftselskapene når strømprisen er høy. Høyre vil dele ut igjen deler av overskuddet til folk som bor i områder der prisen er høy.
- Overskudd fra utenlandskabler skal brukes til å kutte nettleien på Sørvestlandet (strømområde NO2: Vestfold, Agder, Telemark, Rogaland og sørlige deler av Vestland).
- 200 millioner kroner settes av til å støtte energisparing og omstilling av næringslivet i NO2.
- Lavere elavgift på nettleie.
Men nylig viste Høyre-nestleder Tina Bru en annen vei Høyre kunne ha gått: Å forsvare kraftsystemet.
Mange velgere vil uansett ha hardere svar enn Høyre kan gi dem, som å kutte kabler eller «drite i energisamarbeid med Europa», som Bru formulerer det.
«Et helt fantastisk system»
– Av og til må man stå i noe som er vanskelig, rette ryggen og forklare hvorfor det er bra, sa Bru i podkasten til eks-kollega Torbjørn Røe Isaksen.
Så gjorde hun nettopp det, med beskrivelsen «et helt fantastisk system som nesten alle misunner oss». I tillegg er det veldig lønnsomt.
– Herlighet så mye penger Norge tjener på dette, sier Bru.
Dette klinger nok fint i ørene på Høyre-velgere som liker fritt marked og EØS. Samtidig sier Bru at kraftinntektene kan brukes til å skjerme folk fra pristoppene.
Å stanse Melkøya nå vil være galskap
Vestre-avtaler til folket
Det vil hun gjøre med fastprisavtaler. Overraskende nok peker hun på de såkalte for næringslivet, som Høyre tidligere har kritisert.
– Næringslivet kan inngå kontrakter på mange år på 50 øre. Det er en ganske god deal. (...) Målet er å få flere husholdninger over på et slikt system, sier Bru.
.png){kind=logo}
Vestre-avtalene er ikke subsidiert, men ble hjulpet fram av en liten Den kan også vedtas for privatmarkedet.
Det beste forslaget ble latterliggjort
Det beste forslaget har aldri blitt seriøst debattert. Kanskje fordi det ble fremmet av feil avsender?
Da Putin skrudde igjen gasskranene og sendte prisene til himmels høsten 2021, var Miljøpartiet De Grønne (MDG) raskt på banen med å foreslå en flat strømstøtte til alle.
Folk i små leiligheter med lavt strømforbruk ville fått dekket store deler av strømregningen. Folk med store villaer og hytter ville fått incentiver til å spare strøm. Alle ville tjene på å unngå de dyreste timene.
«...slik Trump holdt på med»
Dette ble framstilt som umulig å forstå, både av andre partier og av Debattens Fredrik Solvang i NRK.
VGs podkastvert Anders Giæver gjorde stadig narr av ordningen og kalte det «en sjekk til alle, slik Trump holdt på med».
Forrige uke la samfunnsøkonomene Knut Einar Rosendal og Didrik Lund fram et notat som begrunner hvorfor ordningen er god. Også samfunnsøkonomene Erling Moxnes, Klaus Mohn og Anders Skonhoft har anbefalt ordningen.
Men det er for sent. Norgesprisen skinner for sterkt.
Klimakrise for jernbanen
