«Vi er (...) bekymret for fremtidig elektrifisering som nå vurderes for Heidrun- og Grane-feltene», skriver Conoco Phillips i et brev til Energidepartementet.
Selskapet frykter at det vil bli langt dyrere å installere strøm fra land enn å betale for å fortsette å slippe ut CO2. De er bekymret fordi partneren Equinor likevel fortsetter arbeidet med prosjektet, noe Conoco Phillips ikke støtter.
Det løfter et spørsmål som kan bli sentralt i årene fremover: Hva skal skje med feltene som ikke kan elektrifiseres?
Nå det blir vanskelig
– Vi er jo så å si ferdig. Så det store spørsmålet om elektrifisering er jo egentlig ute av dagsorden, sa energiminister Terje Aasland (Ap) i desember.
Det kan han måtte bite i seg. Tvert imot er det nå spørsmålet om elektrifisering blir vanskelig. Alle de lavthengende fruktene er plukket.
Feltene som gjenstår, er gamle og/eller ligger så langt fra land at landstrøm ikke lønner seg. Å bygge havvind til plattformer er skrinlagt, både av oljebransjen og staten.
Nå skal Ap-regjeringen forhandle med fire partier som alle er imot kraft fra land til oljeplattformer. Ap har heller ikke flertall for elektrifisering sammen med Høyre og Venstre.
Kan bli faset ut
Før Conoco Phillips dro i bremsen, lå oljebransjen an til å kutte elektrifisering.
Men mange av de aller største utslippspunktene gjenstår. Uten kraft fra land må selskapene utslippene sine.
– Og da kan det hende, hvis man ikke får gode løsninger, at enkelte produksjoner på et visst tidspunkt får så høye kostnader at de blir faset ut, sa Aasland.
Det er nok musikk i MDGs ører. De har allerede laget en plan for hvilke felt som bør stenges ned først. En av de første på lista er Brage-feltet, som eieren Okea nå har gitt opp å elektrifisere. Dette får nå forlenget konsesjonsperioden sin i ti år, fram til 2040.
Bekymret departement
Også Energidepartementet er obs på denne problemstillingen. De har flere bekymringer rundt eventuell nedstenging av felt.
I statsbudsjettet advarer de om at dobbel virkermiddelbruk – altså kvoteplikt og CO2-avgift – kan gjøre at selskapene ikke vil hente opp alle ressurser. Det gir risiko for samfunnsøkonomisk tap, skriver departementet.
De skriver også at den høye prisen på utslipp betyr at relativt dyre utslippskutt blir gjennomført.
Gasskraftverk med CO2-fangst?
Motstanden mot elektrifisering av sokkelen økte da det begynte å bli kamp om strømmen på land. Nye kraftlinjer og trafostasjoner er heller ikke populært. På toppen kom den Putin-skapte strømkrisa.
Dermed kom flere kreative forslag om hvordan man kan produsere mer kraft til sokkelen. Flytende havvind, kjernekraft og gasskraftverk med CO2-fangst ble lansert; gjerne av selskaper som driver med nettopp dette.
Nå skal Sokkeldirektoratet utrede hvordan eventuell videre elektrifisering av sokkelen vil påvirke strømpris og kraftbalanse på land. Direktoratet er bedt om å vurdere om gasskraftverk med CO2-håndtering kan være et tiltak.
De skal også vurdere konsekvensene for felt som ikke er egnet for kraft fra land.
«Tid for å puste med magen»
«No er det tid for å puste med magen og la omstillinga gå sin gang», skrev Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, nylig i Morgenbladet.
Han advarte politikerne mot å trå til med skattepakker og støtteordninger når oljeaktiviteten begynner å gå ned. For slike krav er like rundt hjørnet, advarer Mohn, som er petroleumsøkonom.
Dagens Næringsliv støtter Mohn på lederplass. Avisa skriver at fristelsen vil være stor til å gi oljeindustrien hjelp når aktiviteten reduseres de neste årene, men at det vil være en tabbe.
Det betyr at politikerne må sitte på hendene sine for eksempel når Equinor mener at staten må bidra for å modernisere oljeraffineriet på Mongstad.
Eller når gamle felt som ikke kan elektrifiseres, ber om hjelp til å forlenge livet.
Aker BP-sjefen: – Jeg er stor fan av elektrifisering
