Kommentar

Hva med å subsidiere et oljeraffineri?

Når til og med raffineri-sjefen kjører elbil, lyser varsellampene for Norges eneste oljeraffineri. Men hvem skal betale for å modernisere Mongstad?

Bak en halvfull/halvtom krukke med råolje argumenterer raffinerisjef Bernt Tysseland for at staten må bidra til at Equinors raffineri på Mongstad kan moderniseres. Til høyre Sverre Lindseth, partner i BCG.
Bak en halvfull/halvtom krukke med råolje argumenterer raffinerisjef Bernt Tysseland for at staten må bidra til at Equinors raffineri på Mongstad kan moderniseres. Til høyre Sverre Lindseth, partner i BCG. Foto: Ellen S. Viseth
Ellen Synnøve VisethEllen Synnøve Viseth– Kommentator
15. aug. 2025 - 15:50

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Arendal: Arendalsuka er et sted hvor Frp-leder Sylvi Listhaug virkelig kan få vann på mølla. Her finnes hundrevis av bedrifter og organisasjoner som ønsker mer penger og bedre regelverk for seg og sitt.

Ordet subsidier brukes aldri. I stedet heter det rammevilkår, betingelser eller risikoavlastning.

Og det er ikke bare batterifabrikker og annen grønn industri som ber for sin syke mor i Arendal. Hva sier staten til å gi subsidier – unnskyld, risikoavlastning – til et oljeraffineri? 

Elbilen endrer markedet 

Du leste riktig. I et arrangement i regi av industriparken som ynder å kalle seg Greenspot Mongstad, sa Equinors raffinerisjef Bernt Tysseland at utslippene må kuttes mer, men at «risikoavlastning må til».

Mongstad-anlegget lager bensin, diesel og flydrivstoff av olje fra Nordsjøen. Det er Norges desidert største utslippspunkt, og når utslippskvoter blir dyrere, blir utslippene en stor kostnad for Equinor.

I en ombygging på 1980-tallet ble anlegget satt opp til å produsere mest mulig bensin og mindre destillat. Men verden endrer seg. Nå kjører til og med raffineri-sjefen elbil.

I fjor minket drivstoffsalget i Norge 5 prosent, og Equinor ser skriften på veggen også for Europa. Konsulentselskapet tror at 20–30 prosent av bensinforbruket er borte om ti år. 

De tror også at 30–40 prosent av dagens raffineri-kapasitet i Europa skal legges ned før 2040. Det er allerede overkapasitet. De siste 15 årene er 30 europeiske raffinerier lagt ned, blant dem Esso på Slagentangen.

Hvert land sitt raffineri?

Så hvorfor skal Norge da holde seg med et gigantisk raffineri? Equinor bruker Arendalsukas store universal-argument: beredskap.

Forsvarets fly vil behøve fossilt drivstoff i lang tid. Og hvis det settes opp blokader både i Nordsjøen og Kattegat, bør hvert land ha sitt raffineri, argumenterer Equinor og industriparken. 

I Europa er det visst bare Island og Estland som ikke har sitt eget raffineri.

Ifølge fylkesordfører Jon Askeland (Sp) er det også viktig for forsvarsevnen at det bor folk i Nord-Hordaland. 

«Svært, svært vanskelig»

Men hvorfor skal ikke Equinor selv betale for å modernisere anlegget sitt?

De sier selv at anlegget drives med knappe marginer – én prosent i fjor – noe som gjør det «svært, svært vanskelig» å løfte en investering, ifølge raffinerisjefen.

I debatten hintes det også om at Mongstad-raffineriet er viktigere for regionen enn for Equinor. Ingen politiker vil vel med åpne øyne legge ned 3000 arbeidsplasser?

Åpner for Månelanding

Så hva kan Equinor gjøre for å ta sin vestnorske utslippskjempe inn i framtida? 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Made in Norway er blitt et konkurransefortrinn
  • Elektrifisere dampkjeler og alt annet som kan gå på strøm. 
  • Erstatte fossile brennstoff med (langt dyrere) alternativer som hydrogen/ammoniakk.
  • Fange og lagre CO2

Equinor snakker mest om det siste. Det er ironisk: Å fange CO2 fra Equinors  på Mongstad var jo selve Månelandingen, lansert av Jens Stoltenberg i 2007.

Det ble brukt milliarder i prosjektet, men konklusjonen fra Equinor (da Statoil) var at det var nær sagt umulig. Nå har pipa fått en annen låt.

Men selv om Equinor selv eier CO2-lageret Smeaheia like ved Mongstad, hinter de altså om at de kan trenge støtte for å lagre sin egen CO2 der.

Andre får støtte... 

Det høres absurd ut. På den andre siden: Heidelberg Sement får støtte til å fange og lagre sin CO2. Enova gir også Hydro støtte til å utvikle utslippsfri aluminiumproduksjon.

I prinsippet er ikke dette veldig annerledes: Det handler om tradisjonell industri som skal omstille seg til en ny tid.

Flere land, blant dem Sverige og Danmark, gir statsstøtte gjennom mer nøytrale ordninger som auksjoner og differansekontrakter. Da konkurrerer industrien om å få til mest utslippskutt per krone.

I Norge har politikerne valgt direkte støtte til enkeltprosjekter. Da kan man velge hvilke teknologier man vil dyrke fram. Men man havner også i dilemmaer som det vi ser konturene av på Mongstad.

– Når er Mongstad utslippsfritt, ville ordstyreren vite.

Equinor ville ikke gi noen dato. Men konsulenten fra BCG svarte:

– I alle fall den dagen de stenger.

Equinors oljeraffineri ligger på Mongstad i Nordhordland.
Les også:

Dødsulykken på Mongstad: Ikke tilstrekkelig opplæring, mener tillitsvalgt

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.