Bølgekraft, tidevannskraft, osmosekraftverk og geotermisk energi. Fusjonskraft, solspeil og kunstig fotosyntese.
Dette er forrettene og dessertene på energimenyen. En viktig del av måltidet, men ikke dem vi blir mette av, skriver klimaforsker og fysiker Bjørn Samset i boka Energirevolusjonen.
I podkasten Teknisk sett går vi gjennom alt dette og mer til. Samset forklarer også hvordan fusjonskraft fungerer,og hvorfor han tror forskerne kan lykkes med å gjenskape denne prosessen på sola.
Ser ti år fram
– Det er en del grunnleggende problemer med den vanlige kjernekraften, sier Samset. Da snakker man om fisjon, altså å splitte atomkjerner.
Men flere forskningsmiljøer både i USA og Europa jobber med fusjonsenergi, der atomkjerner smeltes sammen. Målet er i første omgang å produsere mer energi enn man putter inn.
– Jeg tror ITER i Frankrike kommer til å klare å lage et energioverskudd i løpet av en tiårs tid. Men et ganske skuffende energioverskudd i forhold til hvor stort og avansert det kraftverket egentlig er, sier Samset.
ITER er en internasjonal testreaktor, ikke et kraftverk som skal levere strøm til nettet.
– Jeg tror ingen i vår generasjon kommer til å plugge en stikkontakt i veggen, hvor elektronene har blitt satt i bevegelse av fusjonsreaksjoner på jorda.
Samset holder likevel døra litt på gløtt:
– I veldig mange kraftformer vet vi hva som finnes tilgjengelig og omtrent hvordan vi kan utnytte det. For fusjon er det kanskje litt større rom for at noen kommer med en eller annen glup løsning som ingen har tenkt på.
Fusjonsenergi: Sola på jorda
Fusjon er å få hydrogenkjerner til å smelte sammen til helium og frigjøre energi.
Protoner frastøter hverandre kraftig. På sola presser tyngdekraften protonene inn mot hverandre, mens den ekstremt høye temperaturen gjør at protonene beveger seg veldig fort.
For å få dem til å kollidere på jorda, må man gjenskape ekstreme forhold med temperaturer på flere millioner grader. For å få til dette, bruker man hydrogengass til å lage deuterium eller tritium.
Dette skjer i gigantiske, smultringformede kamre (tokamaker) hvor supervarm plasma holdes svevende av kraftige magnetfelt.
Man bruker mikrobølger til oppvarming, mens man bruker magneter til å holde den varme gassen borte fra veggene.
Målet er at protonene krasjer i hverandre og blir til tyngre partikler. Da avgir de energi og fortsetter å varme opp protonene rundt: en løpende serie med kjernereaksjoner.
Kunstige blader og solspeil
Boka Energirevolusjonen tar også for seg enda mer eksperimentelle energiformer. Blant dem «kunstig fotosyntese», hvor solenergi brukes direkte til å produsere hydrogen.
– Planter lagrer solenergi som sukker. Hva om vi bruker kunstige blad eller noe à la et solcellepanel til å lage hydrogen? Hydrogen kan vi lagre på samme måte som planten gjør med sukker, sier Samset.
Lenger ute på idéstadiet finner man gigantiske speil i verdensrommet som kan konsentrere sollys og sende energien ned til jorda.
Samset deler også sine betraktninger om ideer som solcelleanlegg på månen, og Elon Musks planer om datasenter i verdensrommet.
– Å bygge solceller på månen lar seg i prinsippet fint gjøre, mener han.
Dyson-kule: Skall rundt sola
Helt ytterst på fantasi-skalaen ligger Dyson-kulen, et teoretisk skall rundt sola som kan fange opp all energien. Konseptet har vært brukt i mange science fiction-bøker.
– Dette er kanskje den typen energikilde man trenger hvis man skal kolonisere solsystemet eller samle opp nok energi til å reise mellom stjernene, sier Samset.
Men det finnes faktisk folk som helt på ekte leter etter Dyson-kuler andre steder i universet – et tegn på andre sivilisasjoners desperate jakt på nok energi:
– Det har vært nyhetssaker om at noen mener at en stjerne har en så rar variasjon i utstrålingen sin at de lurer på om det kan være en dyson-kule rundt den. Men hittil har det vist seg at det var noe annet, sier Samset.
Dette er del 2 av intervjuet med Bjørn Samset. I første del kan du høre om bølgekraft, tidevannskraft, geotermisk energi og hva som skjedde med Norges forsøk på osmosekraft.
Ola Borten Moe vil ha kjernekraft her fra 2035: – Norge har stoppet helt opp
