Verden står midt i den største energiomleggingen siden den industrielle revolusjon, mener fysiker og klimaforsker Bjørn Samset, som i vinter ga ut boka Energirevolusjonen.
– På slutten av 1800-tallet bygget vi samfunnet rundt kull, olje og gass. Nå holder vi på å endre hele måten vi henter ut, frakter og bruker energi på, sier han. Samset jobber ved Cicero Senter for klimaforskning.
Samset tror denne omstillingen vil prege menneskeheten i flere hundre år framover. I boka beskriver han et energisystem basert på vann, vind, sol og energilagring. Han beskriver også en rekke mindre kjente energikilder. Noen av dem utprøvde, andre ren science fiction.
Jordvarme med enormt potensial
En av dem er geotermisk energi fra jordens indre. Dette gjøres allerede på Island, der varmen ligger nær overflaten. Varmen brukes både direkte og til å drive turbiner som produserer strøm.
For å kunne ta dette i bruk over hele verden, må man greie å bore sju kilometer ned gjennom jordskorpa, på en kostnadseffektiv måte.
– Det er en teknisk mulighet, men teknologene sier at det er ganske langt fram. Det er vanskelig å bore så langt ned og holde hullet stabilt, sier Samset.
– Havvann er voldelige greier
Også havet rommer enorme energimengder. Likevel har flere lovende teknologier vist seg vanskelige å gjøre lønnsomme.
– Bølgekraft har vi prøvd oss på i mange hundre år. Vi kan spore det tilbake til slutten av 1700-tallet. Likevel sitter vi her i 2026, og det er ikke et eneste storskala bølgekraftverk som produserer strøm noe sted i verden.
– Hvorfor er det sånn?
– Havvann er ganske voldelige greier. De kraftverkene rister i stykker. Eller så ruster de i stykker. Saltvann er ganske ødeleggende, sier Samset.
Tidevannskraft i Korea
Det er også problemet med tidevannskraftverk, som Samset beskriver som «vannvarianten av vindkraft». Sør-Korea er et av få steder hvor man har lyktes med dette.
– Ett problem er at du trenger veldig store tekniske installasjoner, som jo sperrer båttrafikk og den slags. Og du får ut ganske lite energi ut per kvadratmeter demning.
Dermed blir også tidevannskraftverk gjerne for dyrt, ifølge Samset.
Osmosekraftverk i Japan
Norge var tidlig ute med å teste osmosekraft, også kjent som saltvannskraft, som utnytter energien som oppstår når ferskvann møter saltvann.
Statkraft bygget et testanlegg på Tofte i Hurum tidlig på 2000-tallet, men prosjektet ble lagt ned fordi økonomien ikke holdt.
.png){kind=logo}
I fjor satte Japan i drift verdens andre storskala osmosekraftverk, koblet til et avsaltingsanlegg i Fukuoka.
På Hawaii produseres strøm ved å utnytte temperaturforskjellen mellom varmt overflatevann og kaldt dypvann.
I podkasten får du høre mer om disse og andre teknologier. Blant annet er vi innom fusjonskraft.
Dette er del én av intervjuet med Samset. Neste uke blir det enda mer høytflyvende energiteknologier: Fusjonsenergi, solfangere i verdensrommet, kunstig fotosyntese og mye mer.
Kjempefartøy som flytende energilagre: Slik fungerer spillet til havs
