Det norske selskapet Proactima ville gjøre noe så vilt og moderne innen risikostyring og HMS at ingen andre ville våge å forsøke seg på det.
Med et marked som strekker seg over alle bransjer, satt de seg det hårete målet å nå én prosent av hele det vestlige markedet.
Men risikostyrerne glemte selv en sentral risikofaktor.
Skal unngå kritiske feil: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken
Marked over hele verden
Bakgrunnen for Proactimas satsning er i utgangspunktet enkelt: Siden absolutt all aktivitet har en mulig risiko, om det er en økonomisk risiko i startgropen til en gründerbedrift, eller om det er risiko for utslipp fra en oljeplattform, eller fare for utforkjøringer på en ny veistrekning, ligger det et stort potensiale i gode programmer for risikostyring.
Markedet ligger over hele verden, innen alle bransjer. Og for fire års tid siden ville Proactima finne ut hvordan de kunne kapre store deler av dette markedet.
– Vi sa til oss selv: La oss lage noe som er helt crazy, som er så moderne at ingen andre har turt å begynne på det, så leverer vi det til hele verden uten å måtte ha en hel haug med folk for å støtte opp.
Dette sier Åge Tjelta Landråk, som er en av de ansvarlige for utviklingen av verktøyet som har fått navn UXRisk.
Han er over middels entusiastisk i fortellingen av historien som gjør at de for rundt én måned siden kunne lansere produktet som de mener har potensiale for å erobre store deler av verdensmarkedet.
Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv
Drodlet i to år
Han forklarer at poenget med systemet de har bygget opp er at de forskjellige avdelingene i en bedrift eller et selskap skal kunne legge inn risikomomenter og potensielle barrierer for å unngå at risikoene slår til.
– For eksempel når man bygger en vei, kan det oppstå risiko for å kjøre av veien. Da kan man sette opp autovern og skilt. Når man har alle disse risikoene, fra konsernnivå, til avdelingsnivå og ned på operasjonsnivå, er man beredt på ting som kan dukke opp, sier han.
Men slik han så det, var det en rekke produkter for risikostyring og HMS allerede. Poenget for dem var å finne opp et system som var så brukervennlig at folk faktisk ønsket å bruke – som gjorde at sluttbrukeren ville betale for å bruke systemet.
– Jeg og en annen IT-mann, Jarle Nygård, brukte to og et halvt år på å drodle og forske oss frem til hvordan i alle dager vi skulle komme opp med en løsning som ikke bare var en konkurrent til det eksisterende markedet.
– Vi måtte finne noe helt annet, sier Landråk.
Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris
Spotify og Netflix
De hadde stor støtte fra daglig leder i Proactima, Hermann Wiencke i prosessen.
Konseptet de kom frem til mente de selv lå så langt fremme at ingen av kundene deres var klare for det på daværende tidspunkt.
Hovedtanken var at kundene skulle bli klare for det når det endelige produktet var ferdig.
– Vi begynte derfor å titte på consumermarkedet – Spotify og Netflix for det meste. Spørsmålet vårt var: Hvorfor har dette blitt en suksess?
– Vi fant ut at nøkkelen ligger i at folk må ønske å betale for dette. Det er ingen som tvinger dem til å bruke Spotify, det er noe de vil selv.
Etter dette kom de frem til neste poeng: Å la folk prøve konseptet deres gratis, for å vise at dette er noe de faktisk har behov for.
– At folk slipper å betale for å prøve ble viktig. Det er ingen som kjøper umiddelbart, sier han.
Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta
Sløyfer manualer
Dessuten var det flere andre ting de ville ta med fra studiene av Spotify og Netflix:
- Det skal være en relativt liten kostnad for videre bruk etter prøveperioden
- Man skal kunne ha programmet én måned av gangen
- Programmet må yte samme performance og hastighet uansett hvor i verden man er
- Skal bruke cloud for lagring, dataene må ikke være langt fra kundene
- Man skal slippe å lese manualer for å ta i bruk systemet, det skal gå av seg selv
– Man behøver ikke kurs for å lære å spille av en film i Netflix. Det samme mente vi ville være viktig for programvaren vår, sier Landråk.
Les også: Her vil de etablere Norges nye gründer-bydel
Italienere, nordmenn og en finne
Men det var ikke alt som gikk på skinner i Proactimas prosjekt.
Før de gikk videre med utviklingen, var det viktig for dem at prosjektet faktisk ble risikoanalysert, slik at man var klar over hvilke problemer man kunne støte på underveis.
Og mange av problemene som ble identifisert, støtte de også på. Ett av risikomomentene var å få tak i folk som kunne utvikle systemet.
– For to år siden måtte vi få tak i folk som kunne utvikle systemet vårt. Men det var ikke så enkelt som vi trodde. Vi sleit i over et halvt år med å finne folk. Til slutt ble vi to italienere, tre nordmenn og en finne, sier Landråk.
– Det var forferdelig vanskelig å finne folk som hadde drevet med B2B-utvikling, og som hadde de holdningene vi trengte. Vi fant bare folk som holdt på med spill, eller ting som ikke har noe med businessapplikasjoner å gjøre i det hele tatt.
– Vi er litt i limbo nå
Men det skulle vise seg at det var flere risikomomenter som slo til. Og særlig var det én som pekte seg ut som kritisk.
– Alle som bruker systemet vårt må ha minst Windows 8 eller nyere operativsystem. Men det vi møter er at de fleste selskapene ikke har Windows 8. De bruker gjerne Windows 7. Det var et moment vi ikke hadde med i våre egne risikoanalyser, sier Landråk.
Likevel: Proactima lanserte for i underkant av én måned siden UXRisk.
– Statusen nå er at vi har begynt så vidt med markedsføring, samt lokalt og globalt salg. Vi har 10 selskaper som har trialperioder og strengt tatt vet vi ikke hvordan det går. Vi er litt i limbo nå fordi vi er litt tidlig ute, forklarer han.
Les også: Ny strømmetjeneste vil la deg leie film for 3 kroner
Venter på Windows
Landråk hevder at de vet at systemet er både mer effektivt og mer brukervennlig, samt mye billigere enn alt annet på markedet.
– Men når det kommer frem til IT-avdelingen, er det ingen som har Windows 8. Vi må derfor vente til lanseringen av Windows 10 i slutten av juli. Og av erfaring vet vi at det gjerne tar noen måneder før man velger å gå over på et nytt system.
– Vi håper derfor at det skal begynne å løsne fjerde kvartal i år for de litt mindre selskapene. Til neste år håper vi at vi får på plass de mellomstore og store selskapene, sier han.
– Vi vet ikke hvor lenge
Og målene de har satt seg er relativt hårete: Som med Netflix og Spotify ønsker de å være en månedlig tjeneste til lav pris, som skal nå ut til et stort antall mennesker.
Om ikke de når en stor markedsandel, vil det være vanskelig å realisere.
– Vi vil ligge på en månedlig pris på mellom 5 og 15 dollar. Det betyr at vi er helt avhengige av å nå store deler av verden. Det er klart, vi klarer ikke å få 100 prosent av markedet. Men om vi klarer minst én prosent av hele det vestlige markedet, så er det liv laga, sier han.
Men selv om man kommer med et nytt og billigere system med bedre kvalitet, så betyr ikke det at folk kjøper det med en gang, holder Landråk fast.
– Når noe virker for godt til å være sant, trenger man en stund for å forstå at det faktisk er sant. Vi trenger derfor en stund før det skal slå til. Vi vet bare ikke hvor lenge.
Les også: Fikk dette startup-selskapet verdens verst tenkelige start?
