Datasentre gror opp som paddehatter over hele landet, stimulert av kommuner som tilbyr billige tomter og prisgunstige, langsiktige kraftavtaler. I noen tilfeller tilbud om billig konsesjonskraft (12–13 øre/kWh).
Denne tilgangen på hundre prosent fornybar vannkraft fra et robust kraftsystem gjør at Norge tiltrekker seg datasenteraktører som søker klimavennlig og stabil drift. Utbyggerne av datasentre takker og bukker og tilbyr arbeidsplasser og nye inntekter til kommunekassene.
Behovet for datatjenester øker eksponentielt, og det synes urealistisk å begrense denne utviklingen. Men lokaliseringen av datasenter er kritisk, sett i forhold til det ekstra kraftbehovet som trengs for å holde nedkjølt dataservere og andre tekniske komponenter i et datasenter.
Et enkelt overslag viser at det kan være mulig å oppnå minst 20 prosent reduksjon i kraftbehovet ved å lokalisere datasentre langs kysten, hvor det er tilgang på kaldt sjøvann til kjøling.
Velger billigste løsning
Et datasenter er et sentralt mottak for å lagre, behandle og distribuere enorme mengder med data, og for å kunne utføre disse operasjonene kreves store mengder elektrisk energi. Men når «strømmen» har utført sitt datatekniske «arbeid», går tilnærmet all tilført energi over til varme.
Nesten uten unntak er datasentre som bygges i Norge, basert på friskluftkjøling hvor kald uteluft blåses inn og oppvarmet luft suges ut, alt drevet av kraftige vifteanlegg. Dette er den billigste, men også en svært ineffektiv kjølemetode.
Den suverent mest energieffektive kjølemetoden er direkte væskebaserte kjølesystem, hvor vann sirkuleres i direkte kontakt med IT-komponentene og varmeutvekslingen kan skje til kaldt sjøvann. Vann fjerner varme rundt 3000 ganger mer effektivt enn luft.
Forskjellen i ekstra kraftbehov mellom luftkjøling ( typisk mellom
1,2 og 1,4) og direkte væskekjøling og kaldt sjøvann (PUE = 1,1 eller mindre) vil derfor kunne bli i størrelsesorden minst 20 prosent.
Bør ligge langs kysten
Kraftbehovet til norske datasentre i dag utgjør rundt 2 TWh/år, men er ventet å fordobles innen 2030 og kanskje nå 10–12 TWh/år innen 2050. Basert på denne prognosen vil ekstra kraftbehov som følge av ineffektiv kjøling kunne bli i størrelsesorden 270 MW i 2050.
Det er i dag nærmest fritt fram for kommuner, i samarbeid med næringsinteresser, å lokalisere datasentre hvor som helst i landet, hvorav de fleste ikke har tilgang til kaldt sjøvann, et av våre fremste fortrinn.
Datasentre hører ikke hjemme i innlandet, selv om argumentet er nærhet til store kraftverk. Lokalisering langs kysten bør være det logiske valget, med rikelig tilgang på kaldt sjøvann til kjøling og hvor havet kan bli resipient for spillvarmen, uten vesentlige skadevirkninger.
Det er grunn til å etterlyse en nasjonal plan for lokalisering av datasentre, hvor effektiv energiutnyttelse stilles opp som det fremste kravet.
Spillvarme for galleriet
Utbyggere av datasentre fremholder gjerne at spillvarmen er en ressurs som kan brukes til fjernvarme, drivhus, fiskeoppdrett osv. Det er lettere sagt enn gjort.
Varmemengden er så stor at kun en bitte liten brøkdel kan bli utnyttet. Dernest er temperaturen for lav, særlig ved luftkjøling. Temperaturen på luften som går ut, er kun 10–20 °C høyere enn temperaturen på luften inn.
Utnyttelse av spillvarme ligger best til rette ved direkte vannkjølte dataanlegg, hvor vanntemperaturen ut kan være i området 50–70 °C.
Ved varmeutveksling til en separat varmtvannskrets er det realistisk å oppnå vanntemperatur på 40–50 °C, som deretter kan oppgraderes til 100 °C (eller mer) i industrivarmepumper.
Utnyttelse av spillvarme griper også inn i lokalisering av datasentre, som helst bør ligge i områder hvor det er lagt til rette for fjernvarme, eller nært industrianlegg som har behov for store mengder varme.
Men oppgradering av spillvarme koster, og spørsmålet er hvem som tar regningen. Her bør vertskommunene til datasentre bli flinkere til å stille krav, men faren er stor for at ønsket om utnyttelse av spillvarme mest forblir et «spill for galleriet».
Måtte droppe fjernvarme: : – Vi treffer ikke på noen av kravene
