Det må et betydelig løft til for at forfallet ikke skal fortsette å øke på fylkesveiene de kommende årene.
I behandlingen av Nasjonal transportplan ba et bredt flertall på Stortinget om styrket satsing på fylkesveier, med vekt på trafikksikkerhet, beredskap og fremkommelighet for næringstransport.
Det har blitt dokumentert at forfallet øker dramatisk – og at regningen blir høyere for hvert år som går. Det var kun satt av under en halv milliard kroner i 2025. Dette er langt unna det som trengs for å stoppe forfallet, og lenger unna for å forbedre sikkerheten.
Statens vegvesen og fylkeskommunene gjennomførte i 2023 en oppdatering av denne kartleggingen, og etterslepet er nå anslått å være 95–105 milliarder kroner (2024-kroner). Det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å stoppe videre forfall, ifølge beregninger. Alt under det er å ikke følge opp målene i nullvisjonen. Det løser lite – og det gjør bare at sikkerheten fortsatt er manglende og at regningen vokser.
Fire forslag
Fra i år gis alle pengene til fylkesveier gjennom rammetilskudd til fylkene.
Kartlegging viser at fylkeskommunene er gode vegeiere. De bruker mer penger nå enn før på vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er blitt for stort til at fylkeskommunene kan håndtere dette alene.
Dagens tilskuddsordning viser seg å skape uønskede insentiver. Systemet belønner i praksis fylker som opprettholder et vedlikeholdsetterslep – med andre ord de som ikke gjør noe.
I høringsuttalelsen til statsbudsjettet for 2026 foreslo Trafikksikkerhetsforeningen følgende for fylkesveiene:
- en ny finansieringsmodell
- en styrket rentekompensasjon
- målrettede midler til risikokurver
- målrettede midler til vedlikehold av livreddende sikkerhetsbarrierer
Når det gjelder trafikksikkerhet og samfunnsøkonomisk er manglende sikring og vedlikehold et regnestykke som forverres over tid. Å skyve manglende oppgradering til kommende generasjoner vil bety at sluttregningen blir dyrere og dyrere, og på veien vil alvorlige trafikkulykker koste liv og helse.
Dette skal vi ikke akseptere!
Vi må investere mer i det som faktisk gir økt trafikksikkerhet, trygghet og fremtidig verdiskapning. Fylkesveiene er ikke bare asfalt – de er selve grunnmuren i et trygt, effektivt og velfungerende samfunn.
Andre går foran
Resultatet ble at midlene som faktisk kom via det nylige vedtatte statsbudsjettet, ble lagt inn som frie inntekter: Én milliard kroner ekstra til fylkeskommunene, 375 millioner kroner fordelt gjennom ferje- og fylkesveinøkkelen og 100 millioner kroner til rassikring.
Dette er midler som i teorien kan komme fylkesveiene til gode, men erfaringen tilsier det motsatte. Undersøkelser viser at frie inntekter ofte brukes til pressede kjerneområder i fylkeskommunens budsjetter, som kollektivtransport og andre lovpålagte tjenester. Det at vi ikke har øremerking av midlene, betyr at det ikke finnes garantier for at pengene faktisk går til veien.
Nye miljøkrav gjør veidrift mye dyrere
