ELFERGE

Danskene kommer oss i forkjøpet: Slik blir deres elektriske havnebåter

De gule havnebussene i København skal bli grønne og helelektriske fra 2020.
De gule havnebussene i København skal bli grønne og helelektriske fra 2020. (Foto: Arriva)
EKSTRA
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oslo har mål om utslippsfrie øybåter og ferger innen 2024. København skal få elektriske båter fire år før.

Britiske Arriva vant anbudet på havnetransport i København med fem helelektriske båter, hver med plass til 80 passasjerer, åtte sykler og fire rullestoler eller barnevogner.

Danskene kaller båtene «havnebusser» og transporterer hvert år 425.000 passasjerer fordelt over 15.00 seilingstimer på rutene 991 og 992.

Rutedrift

Arriva går inn i sin tredje 10-årsperiode som driftsansvarlig for de gule «havnebussene». Det grønne skiftet innebærer også fargebytte på fartøyene.

Havnebussene går mellom flere kjente steder i København,  fra Refshaleøen over Nordre Toldbod - Holmen Nord – Operaen – Nyhavn – Knippelsbro - Det Kongelige Bibliotek – Bryggebroen og ender ved Teglholmen i Sydhavnen.

De fem nye elbåtene skal seile i seks knop og ha avgang hvert 30. minutt, hele året.

Fra 60 til 80 passasjerer

Arriva opplyser at de grønne havnebussene blir 23,3 meter lange, 5,6 meter brede og 4,4 meter høye over vannlinjen. Lading skal skje ved Teglholm.

Københavns havnebusser skal gå på batteri i 6 knop fra Refshaleøen over Nordre Toldbod - Holmen Nord – Operaen – Nyhavn – Knippelsbro - Det Kongelige Bibliotek – Bryggebroen og ender ved Teglholmen i Sydhavnen. Foto: Arriva

Det er foreløpig ikke avgjort hvem eller hvor de skal bygges eller andre tekniske detaljer. Illustrasjonen er imidlertid merket Damen, det vil si det nederlandske skipsbyggingsgruppen.

Passasjerene får bedre komfort med de helelektriske havnebussene.  De har plass til 20 personer mer enn dagens fartøy og blir mer stillegående.

Infrastruktur

København investerer cirka ti millioner danske kroner i elektrisk infrastruktur for lading ved endestasjonene, opplyser borgermester Frank Jensen til Politiken.

København har som mål å bli verdens første CO2-nøytrale by innen 2025. Havnebussene er ett av de første stegene i den retningen.

Elektrifiseringen av havnebussene vil bidra til at København reduserer sine CO2-utslipp med 2,5 prosent, NOx med 10 prosent og partikkelutslipp med 66 prosent, ifølge Arriva.

Ruter-planer

I Oslo og Akershus er det Ruter som står for kollektivtransport på land og sjø.  De har litt ulikt tidsperspektiv for de ulike fartøystypene.

De tre Nesodden-fergene kan bli elektriske i 2019 og øybåtene fra 2024. Innen 2028 skal all Ruter-transport være utslippsfri.

Øybåten "Oslo 8" tar om bord passasjerer til Lindøya, Nakholmen og Bleikøya fra Rådhsubrygga. De går på biodiesel, men blir ikke utslippssfire på noen år ennå. Foto: Tore Stensvold

Ruter opplyser at de vil stille nullutslippskrav i forbindelse med fornyelse av anbudskontrakter, slik København nå har gjort. Grunnlaget for Ruter er rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus".

Der kommer det fram at overgangen til utslippsfritt  i perioden 2020-2030 anslagsvis vil  gi en samfunnsøkonomisk besparelse fra reduserte utslipp på mellom 130 og 240 millioner kroner. Da er klimagassreduksjoner og reduserte helseutfordringer fra lokal luftforurensing inkludert. 

Lading  på plass?

De tre Norled-fergene som går til Nesodden fra Aker Brygge bruker i dag LNG, men planen er å bygge om til batteridrift med lading ved Aker Brygge i løpet av 2019. Bilde: Tore Stensvold

Båtene som går mellom Nesodden og Aker brygge kan bygges om til å bli batterielektriske innenfor eksisterende kontrakt. Det kan skje allerede i 2019, forutsatt at infrastruktur for lading kommer på plass i tide. Øybåtene som kjører til Oslos små øyperler, kan bli elektriske gjennom ny kontrakt fra 2021. 

De lange linjene på hurtigbåtene krever et høyt energibehov. Ruter antar at det kan være mulig med en hydrogenløsning i 2024, men det forutsetter at hensiktsmessig teknologi blir tilgjengelig.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå