Danskene jubler over «et scoop av et loppefunn» i Norge

– Jeg har i mine 26 år i Energinet vært med på mange interessante og viktige prosjekter, men dette slår dem alle. Det finnes så få av disse maskinene i verden, at det er litt av et scoop at vi får tilgang til disse reservedelene. Det er en gang i livet, sier Jesper Bak.

Han er elektriker i Beredskap og Tilstand i Energinet, som tilsvarer Statnett i Norge.

Og nettopp Statnett er avsender av de fem lastebilene med 80 tonn teknisk utstyr til Danmark fra Norge, til «stor glede og begeistring» hos Energinet, ifølge en pressemelding.

Koster hundrevis av millioner

Utstyret kommer fra Sylling ved Tyrifjorden i Buskerud, der Statnett de siste årene fornyet Sylling transformatorstasjon og skiftet ut både kontrollanlegg, høyspentapparater og synkronkompensatoren, som det ikke lenger er behov for på Sylling.

Det er nettopp synkronkompensatoren som er rosinen i pølsa for danskene. Denne er nemlig identisk med en maskin fra 1976 som står i Tjele ved Viborg.

Allerede den gang var prisen 16,5 millioner. I dag ville en ny synkronkompensator koste flere hundre millioner kroner, ifølge Energinet.

Inntjent etter ett utfall

Energinet får reservedelene til skrapjernpris pluss kostnadene for nedmontering og transport: totalt cirka fire millioner kroner.

– Energinet har gjort et scoop av et loppefunn i millionklassen, jubler selskapet i pressemeldingen.

– Er det en god forretning å kjøpe nesten 50 år gamle reservedeler, kan man spørre. Her må jeg klart svare ja. Hvis vi opplever bare ett utfall på vår gamle synkronkompensator, har reservedelene tjent inn seg selv to ganger, skriver Bak i meldingen.

Sist gang maskinen i Tjele gikk i stykker, sto den stille i over et halvt år. Da måtte andre systemtjenester kjøpes inn for å holde balansen i nettet, noe som var veldig dyrt.

– For det er forbundet med mange kostnader å starte for eksempel et fossilt kraftverk for å kjøpe den balansen som synkronmaskinen leverer, skriver Bak.

Han kaller innkjøpet av reservedeler «en bærekraftig forsikring».

Skal hjelpe mot «effektskvulp»

Maskinen er ti meter lang og rotoren veier cirka 80 tonn og fungerer som svinghjul som bidrar til å holde strømnettet balansert.

Den egenskapen blir stadig viktigere ettersom det bygges ut mer grønn kraft fra vindturbiner og solceller.

TU har tidligere skrevet at enorme solcelleparker skaper trøbbel for kraftnettet i Danmark. Drivende skyer lager «effektskvulp» og utfordrer forsyningssikkerheten. Samtidig planlegges stadig større solcelle-anlegg.

For å unngå ubalanser, utfall og brudd i strømnettet, trengs teknisk utstyr som synkronkompensatorer. Den produserer ikke strøm selv, men skaper frekvensbalanse i strømnettet (se faktaboks).

– Populært sagt kan man si at synkronkompensatoren holder takten i strømnettet. Akkurat som dirigenten i et orkester har sin dirigentstokk, så orkesteret ikke spiller falskt og ute av takt – så har strømnettet en synkronkompensator. Det gir oss en høy forsyningssikkerhet hvis det for eksempel oppstår brudd og utfall i strømnettet, skriver Jesper Bak.

Ifølge meldingen bruker Statnett nå i større grad vannkraft for å stabilisere strømnettet, så maskinen i Sylling har blitt til overs. Resten av maskinene i Sylling vil bli klippet opp og sendt til resirkulering, ifølge Statnett.