Metan på Mars

Danske forskere kan ha forklaring på metanmysteriet på Mars

Observasjoner viser at metan på mystisk vis oppstår og på et like mystisk vis raskt forsvinner på Mars. En forskergruppe ved Aarhus Universitet kommer nå med en mulig forklaring på forsvinningsprosessen.

Det finnes tallrike observasjoner av metan på Mars, men det er et mysterium hvorfor atmosfæren noen ganger er metan-fri.
Det finnes tallrike observasjoner av metan på Mars, men det er et mysterium hvorfor atmosfæren noen ganger er metan-fri. (Illustrasjon: ESA)

Observasjoner viser at metan på mystisk vis oppstår og på et like mystisk vis raskt forsvinner på Mars. En forskergruppe ved Aarhus Universitet kommer nå med en mulig forklaring på forsvinningsprosessen.

  • metan

Forskere har flere ganger i løpet av de siste årene rapportert om funn av metan på Mars, både nær overflaten og i atmosfæren. Dette skjedde ganske nylig med marsroveren Curiosity.

Metan er interessant, fordi gassen kan stamme fra levende organismer. Men den kan også dannes ved uorganiske prosesser, så metan er ikke et tegn på liv i seg selv. Det må mer til enn som så.

Andre ganger har forskere derimot funnet en atmosfære uten det minste spor av metan, slik som det skjedde i april i år, da ESA la fram en rekke langvarige og svært detaljerte observasjoner av atmosfæren på Mars.

Dette er et enormt mysterium, for metan burde ha en levetid på flere hundre år i atmosfæren. Så hvor er det metanet som andre instrumenter har detektert? Fotokjemisk nedbrytning av metan forårsaket av UV-stråling er ikke en mulig forklaring.

Ved den anledningen uttalte Oleg Korablev fra det russiske romforskningsinstituttet, at det nå var en oppgave for atmosfærekjemikere å undersøke om det fantes prosesser som kunne bryte ned metan i atmosfæren veldig raskt.

Han poengterte likevel at det er vanskelig å vite om de prosessene man kan studere i et laboratorium på Jorden også er relevante i atmosfæren på Mars. Han nevnte at det blant annet var forskergrupper i Belgia, Frankrike og USA som studerte dette.

Ionisering og binding

Men også Kai Finster, Jan Thøgersen og andre fra den tverrvitenskapelige forskningsgruppen Marsgruppen ved Aarhus Universitet er interessert i dette emnet, og i en vitenskapelig artikkel i Icarus presenterer de en slik mulig prosess.

De har helt konkret påvist at vinderosjon på marsatmosferen kan ionisere argonatomer. Siden ioniseringsenergien for argon er høyere enn for metan, konkluderer de med at metan dermed også kan ioniseres.

Det er likevel verd å merke seg at simuleringseksperimenter ikke har vært gjennomført med metan, siden emisjonsspektrene er veldig svake, skriver forskergruppen i den vitenskapelige artikkelen sin. Men de har påvist at ioniserte metanmolekyler kan binde seg til mineralet plagioklas, som er den dominerende bestanddelen av overflaten på Mars.

Denne prosessen er mye mer effektiv enn fotokjemiske prosesser til å fjerne metan fra atmosfæren, skriver de.

De skriver avslutningsvis i artikkelen at de med dette har beskrevet en mulig prosess som Oleg Korablev etterlyste.

Forskergruppen opplyser at de nå vil undersøke hva som skjer med det bundne metanet og om erosjonsprosesser også kan fjerne mer komplekse organiske molekyler, som enten kan stamme fra selve Mars eller bli tilført fra meteoritter.

En kvartsampulle (a) som inneholder olivin, basalt og en marslignende atmosfære ristes for å simulere vinddreven erosjon, og sandkornene foretar korte hopp. Nærbildet (b) viser at denne prosessen for eksempel kan ionisere argon i atmosfæren. De små elektriske ladningene får mineraler til å gløde svakt (c). Metan kan ioniseres på samme måte som argon, og karbonatomet i det ioniserte metanet kan bindes direkte til silisiumatomet i plagioklas. Dermed kan metan fjernes raskt fra atmosfæren og bli deponert i mars-jorden igjen. Illustrasjon: Mars Simulation Laboratory, Aarhus Universitet
Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå