Dammen som kollapset, tilfredsstilte ikke sikkerhetsregler

Onsdag 9. august sviktet flomlukene ved Braskereid kraftverk, som skulle ha åpnet seg da turbinene stoppet. En stund vurderte politiet å sprenge en av lukene, før det ble vurdert som tryggest å la naturen gå sin gang. Samme ettermiddag brøt den 220 meter lange fyllingsdammen gradvis sammen.

En rapport fra Sweco advarte i 2018 mot at fyllingsdammen ikke ville tåle en såkalt overtopping, altså at vann renner over dammen, og at den ville være utsatt for kraftig erosjon.

Dammen tilfredsstiller ikke kravene i damsikkerhetsforskriften, kommer det frem i rapporten. Den en en såkalt revurderingsrapport, som skal lages hvert 15. eller 20. år for vassdragsanlegg, for å klarlegge om disse har tilfredsstillende sikkerhet.

– Hendelsene onsdag 9. august viser at vurderingene og konklusjonene i revurderingsrapporten var riktige, uttaler seksjonssjef Lars Grøttå i NVE til TU.

Kraftig erosjon

Sweco advarte i rapporten om konsekvensene ved en flom tilsvarende halvannen gang en tusenårsflom, eller en tusenårsflom i kombinasjon med svikt på flere av flomlukene ved anlegget.

«Det er store mengder med vann i Glomma og flommer har en viss varighet. Dammen vil dermed være utsatt for kraftig erosjon ved en overtopping på 1,8 m ved PMF (1,5*Q₁₀₀₀) og 3,16 m ved Q₁₀₀₀ inkl. lukesvikt. Det vurderes dermed at dammen ikke vil tåle en overtopping ved en ulykkestilstand», heter det i rapporten.

PMF står her for påregnelig maksimalflom, og med Q₁₀₀₀ menes tusenårsflom. I revurderingen i 2018 ble det brukt tusenårsflom, siden dammen da var i konsekvensklasse 2. Dammen er senere nedgradert til konsekvensklasse 1. Det dimensjonerende tilfellet er for dette en femhundreårsflom.

Braskereidfoss har totalt fem luker som brukes til å lede bort flomvann: tre segmentluker (3-5 på foto), en sektorluke (2 på foto) og bunnluke (1 på foto). Sweco vurderte at dammen ikke ville tåle en tusenårsflom sammen med at to av lukene var satt ut av spill.

Onsdag sviktet alle lukene.

– Det er ikke krav om å regne på et tilfelle hvor en får manøvreringssvikt på alle lukene, skriver kommunikasjonssjef Per Storm-Mathisen i Hafslund Eco i en e-post til TU.

Sweco anbefaler i rapporten at fyllingsdammen skal forsterkes i henhold til gjeldende forskrift og retningslinjer. De anbefaler også å gjennomføre stabilitetsberegninger.

Ikke uvanlig med avvik

Dammen Braskereidfoss består av tre deler. På vestsiden er en steinfyllingsdam, som brøt sammen i forrige uke. I midten er en lukedam, med tre 20 meter brede segmentluker. Lengst til øst ligger en lamelldam.

– Revurderingen avdekker at alle damdelene har avvik fra krav til nødvendig fribord over dimensjonerende flomvannstand og at dammen ikke har tilstrekkelig flomavledningskapasitet, skriver Storm-Mathisen.

Damanlegget til elvekraftverket i Glomma stod ferdig i 1978.

– Generelt er det viktig å understreke at det ikke er uvanlig å ha avvik på gamle dammer som ble bygget etter datidens forskrifter, forteller han.

– Selv om vi ennå ikke vet årsaken til at flomlukene ikke åpnet seg da vannføringen i Glomma økte, gjelder avvikene i rapporten forhold som ikke ville ha bedret situasjonen i vesentlig grad, forteller han videre.

Storm-Mathisen viser også til at det står følgende om lukene i Sweco-rapporten: «Lukene er godt vedlikeholdt og fulgt opp, og det er ikke avdekket forhold med disse som krever umiddelbare tiltak».

Krevde fremdriftsplan

Først 3. januar i år godkjente NVE revurderingsrapporten fra 2018. De beklaget da lang saksbehandlingstid. Rapporten ble godkjent med vilkår om at det ble sendt inn forslag til hvordan avvikene skulle lukkes, samt fremdriftsplan innen 1. mars i år.

«Revurderingen viser at dam Braskereidfoss ikke tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav i damsikkerhetsforskriften», heter det i brevet fra NVE.

– Vi har ikke mottatt en fremdriftsplan ennå, men har hatt dialog med dameier om mulige tiltak, forteller seksjonssjef Lars Grøttå i NVE til TU.

– Det er viktig å understreke at Braskereidfoss er en dam i konsekvensklasse 1, som er laveste konsekvensklasse, fortsetter han.

Hafslund Eco er enige med NVEs vurderinger.

– Revurderingen fra 2018 viser blant annet at fyllingsdammen på Braskereidfoss ikke tåler overtopping. Vi er enige med NVE i at hendelsene 9. august viser at det stemmer, svarer Storm-Mathisen.

I Norge klassifiseres dammer i konsekvensklasser fra 0 til 4, der 0 er dammer uten konsekvenser ved dambrudd, og 4 er av typen med høyest konsekvenser ved brudd. For dammer med konsekvensklasse 1 skal det lages revurderingsrapport hvert 20. år, mens det for dammer med høyere konsekvensklasse skal lages en slik rapport hvert 15. år.

For tidlig å trekke konklusjoner

Hafslund Eco opplyser at det fremdeles er for tidlig å si noe om årsaken til at de ikke fikk hevet flomlukene. Kraftverket har en rekke reserveløsninger, men onsdag sviktet alt sammen. Kraftverksjefen har tidligere fortalt TU at alt var normalt før oversvømmelsen.

– Vannavledningen gjennom fyllingsdammen går fortsatt bra, skriver kommunikasjonssjef Ragnhild Abrante i Hafslund Eco i en e-post til TU.

Hun forteller at de av sikkerhetsmessige hensyn er satt opp høye gjerder rundt området og at de henstiller til publikum om å holde seg unna området og utenfor gjerdet.

– Vi jobber oss stadig fremover med å sikre anlegget for kunne kartlegging skadeomfanget i alle deler av kraftverket. Der det er trygt, er vi i gang med en omfattende opprydding, men vi har ikke kunnet undersøke hele kraftverket enda. Det vil ta litt tid før alle nødvendige undersøkelser er gjort for å trekke konklusjoner om årsaken til hendelsen på Braskereidfoss kraftverk, forteller hun.