DEBATT

Charles Darwin var et vitenskapelig geni

Vi vil ha mer Darwin, ikke mindre Darwin, i norsk utdanning, skriver styrelederen i BioCosmos i dette innlegget.

Det er all grunn til å fremme både undring, nysgjerrighet og ny kunnskap innen våre akademiske kretser, skriver artikkelforfatteren.
Det er all grunn til å fremme både undring, nysgjerrighet og ny kunnskap innen våre akademiske kretser, skriver artikkelforfatteren.
Steinar Thorvaldsen, professor i informasjonsvitenskap ved UiT, og styreleder i BioCosmos
5. nov. 2019 - 07:55

Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt etableringen av BioCosmos, og at en milliardær har donert 15 millioner til stiftelsens arbeid. Det har blitt feilaktig hevdet at vi avviser Darwins evolusjonsteori totalt og at vi ikke forholder oss til fagfellevurdert forskning.

I dagens skole blir Darwins evolusjonsteori undervist helt overfladisk og bygger dessuten på en del bortviste myter. Vi får utvilsomt presentert en «god historie», men på bekostning av de essensielle detaljene.

Darwin kjenner seg ikke igjen?

Ifølge Oxford Biologiprofessor Denis Noble ble Darwins opprinnelige teori ødelagt av hans etterfølgere det siste århundret, og markedsført under navnet «Neo-darwinisme». Noble argumenterer for at tilfeldige mutasjoner, eller såkalte kopieringsfeil i DNAet, er utilstrekkelig for evolusjonsteorien og er egentlig noe Darwin aldri hevdet. På den måten kan den nye «forurensede» versjonen av Darwins lære sees på som svært kontroversiell utvidelse og samtidig en grov forenkling begått av hans etterfølgere. Noble spør seg selv om Darwin ville kjent seg igjen dersom han levde i dag?

Darwins unike metode

Under forutsetning av Darwins muligheter, var han et vitenskapelig geni. Han lyktes med å utvikle en vitenskapelige metode som baserer seg på at nåtiden er nøkkelen til å forstå framtiden. Han mente dermed at vi skulle basere våre forklaringsmodeller på de årsakene vi ser i nåtid, inklusivt alle kilder. Darwin hadde dessverre ikke tilgang på det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, men vi kan bygge videre på hans arbeid og hans prinsipper.

Darwin hadde et åpent sinn og et helhetlig blikk i sin tilnærming til naturen. I brev til sine kolleger fortalte Darwin at man ikke kunne betrakte universet, med alle dets levende skapninger og mennesket, uten å tro at helheten var intelligent designet. Darwin innrømmet at dette hadde forundret ham grenseløst. Undertegnede har skrevet mer om dette i en forskningsartikkel. Begrepet «Intelligent design» er i realiteten like gammelt som vitenskapen selv.

På veien mot dypere innsikt

I nyere tid har vitenskapen gitt en større innsikt gjennom det vi kaller nanoteknologi. Denne vidunderteknologien ser vi kun gjennom mikroskopets røntgenlinse. Det er her naturens edle skatter ligger gjemt. Transportbånd og kraftverk holder i gang cellene våre. Harddisker, CO2-fangst, propeller, kløtsjer, flyvning og interkontinental navigasjon er alle oppfinnelser nedfelt i naturen.

Den ensidige reduksjonismen hvor konstruksjon og evolusjon reduseres til lovmessigheter på gen- og informasjonsnivå, utgjør bare en liten del av egenskapene ved det vi kaller liv. Den anerkjente biologen James Shapiro viser til at alle typer organisk liv drives av «ingeniørkunst».

Faktum er at de største teknologiske innovasjonene på denne planeten ikke sees med vårt «blotte øye». Dette er kunnskap vi ikke har råd til å skjule for norske elever. Neste generasjon skal hente gullet ut av naturens innovative løsninger for å løse de største problemstillingene vi står overfor. Derfor trenger vi dypere innsikt og dybdelæring.

Ny utvidet teori?

I november 2016 ble konferansen «Nye trender i evolusjonær biologi» organisert av noen av verdens ledende evolusjonsbiologer. Formålet var å utforske den voksende tvilen rundt vår tids versjon av Darwins teori, slik den blir undervist på våre universiteter og skoler. Man ønsket å samle naturvitere og filosofer for å holde forelesninger og diskutere om en oppgradering og «utvidet evolusjonær syntese» var nødvendig.

Det er ikke overraskende at kjente evolusjonsbiologer nå stiller spørsmål ved det Neo-darwinistiske paradigme, i lys av dagens innsikt om naturen. Det er all grunn til å fremme både undring, nysgjerrighet og ny kunnskap innen våre akademiske kretser.

Grenseløst spennende

Darwins teori representerer en milepæl i biologien og har sin plass i skolen, og vi vet i dag mye om både teoriens virkningsområde og begrensning. Omfattende forskning de siste 10–20 årene gir oss et stadig bedre grunnlag for å hevde at naturens mangfold og ingeniørkunst sprenger grensene for «Neo-darwinismens» versjon av teorien. Det er derfor vi kan forvente mye spennende forskningsresultater i framtiden.

Forfatterens kilder:

Third Way of Evolution, (hjemmeside for verdensledende evolusjonsbiologer og forskere fra flere eliteuniversiteter).

Denis Noble, «Evolution viewed from physics, physiology and medicine», the Royal Society Publishing, 2017.

Steinar Thorvaldsen, «Darwin’s Perplexing Paradox: Intelligent design in nature», Perspectives in Biology and Medicine, Johns Hopkins University Press 2013.

James Shapiro, «Evolution: A View from the 21st Century», FT Press 2011.

James Shapiro, «Biological action in Read-Write genome evolution», the Royal Society Publishing, 2017.

Who’s Invited to the Royal Society Evolution Paradigm Shift Meeting? – The Unofficial List, Huffington Post, 2016.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.