DEBATT: Karbonfangst- og lagring

CCS: Norge har ledertrøya

Norge er verdensledende på karbonfangst og -lagring, som spås å bli et av de viktigste klimatiltakene. Men det betyr ikke at det er det eneste.

Northern Lights-lageret har kapasitet til å ta imot 1,5 millioner tonn CO2 i året.
Northern Lights-lageret har kapasitet til å ta imot 1,5 millioner tonn CO2 i året. (Illustrasjon: Equinor)

Norge er verdensledende på karbonfangst og -lagring, som spås å bli et av de viktigste klimatiltakene. Men det betyr ikke at det er det eneste.

  • Klima

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Man må først må finne ut om vi har tilstrekkelig CO2-lagringskapasitet før man investerer milliarder i karbonfangst, skriver Arild Sigurdsen i et innlegg i Teknisk ukeblad 21. september. I Norge er en slik kartlegging allerede gjennomført, og svaret er oppløftende. Oljedirektoratet anslår at kapasiteten er 80 gigatonn – eller 80.000 millioner tonn. Det tilsvarer dagens norske CO2-utslipp i over 1000 år.

Ingen forventer at karbonfangst alene skal redde planeten fra klimakrisen. Utslippskutt står øverst på agendaen i hele verden, og vi må ta i bruk alle verktøy som finnes for å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Vi har dårlig tid. Vi må gjøre alt, og litt til. 

Gode geologiske forutsetninger

I Norge har vi spesielt gode forutsetninger for å bygge nødvendig kapasitet. Takket være naturgitte geologiske forutsetninger på norsk sokkel, teknisk kompetanse og risikovillige politikere og næringslivsaktører, kan lagring av CO2 bli en ny stor industri for Norge. Og vi er allerede i gang. Northern Lights vil fra 2024 kunne lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig. Og vi har ambisjoner om å øke kapasiteten. Vi er heldigvis ikke alene om å satse tungt på dette. Andre land kommer til. I Europa utvikles lagringskapasitet i Storbritannia, Nederland og Danmark. Det er bra. 

Vi er heller ikke alene om å mene at karbonfangst og -lagring er viktig. Behovet for massiv satsing på geologisk lagring av CO2 anerkjennes av EU-kommisjonen, FNs klimapanel (IPCC) og det internasjonale energibyrået (IEA), som alle har inkludert teknologien i sine scenarier og forslag til tiltak mot 2030.

Klimaambisjoner og arbeidsplasser

Ved å lagre CO2 dypt under havbunnen kan vi bidra til at Europa når sine klimaambisjoner samtidig som vi bevarer og skaper nye lønnsomme industriarbeidsplasser. Dette kan vi, løsningen er gjennomtestet i Norge siden 1996, og teknologien er kjent.

Norge har inntatt denne verdensledende posisjonen basert på i hovedsak tre faktorer: Kompetanse, politisk handlekraft og geologi. De samme faktorene som gjorde oss til en oljenasjon, kan altså bli avgjørende for å redde oss ut av klimakrisen. 

Geologien på norsk sokkel har gitt oss unike forutsetninger. Norge har om lag en tredjedel av Europas samlede lagringskapasitet for CO2. Dette er en ressurs vi må forvalte riktig. Vi ønsker konkurranse velkommen – fordi verden trenger så mye lagring som mulig. Norge stiller sterkt fordi vi kombinerer våre naturgitte fortrinn med kompetanse og tilpassede rammevilkår. Det skaper investeringsvilje for å kunne ta ressursene i bruk i stor skala. 

I Norge har vi en levedyktig og omstillingsvillig olje- og gassindustri som har kunnskap og kompetanse til å utnytte lagringsressursene. Vi har også en levedyktig leverandørindustri og maritim sektor. Vi har geologer, geofysikere, reservoaringeniører, kapasitet til å bygge store anlegg, boreingeniører og andre disipliner for å bygge en CO2-lagringsindustri. 

Viktigheten av Langskip

Beslutningen om å satse på Langskip har ført Norge opp i lederposisjon. Posisjonen styrkes og videreutvikles nå. Slik bygger vi bro til lavkarbonsamfunnet basert på det vi kan aller best i hele verden. Det store behovet som skisseres opp i Arild Sigurdsens innlegg, er ikke et problem, men en massiv mulighet for industribygging for Norge. Samtidig må både vi i Norge og andre land modne frem ny klimateknologi. Mange av disse tiltakene vil ta tid før de virkelig kan gjøre en forskjell, og på veien mot karbonnøytralitet skifter vi gir ved å inkludere karbonfangst og -lagring i miksen. 

Ved å kombinere naturgitte forutsetninger med allerede etablert, sterk kompetanse og kunnskap, tar vi både Norge – og verden – noen skritt nærmere klimamålet.

Les også

 

Kommentarer (40)

Kommentarer (40)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå