Byrådslederen om karbonfangst på avfallsforbrenning: – Oslo kan bli den byen som alle kan lære av

De tre skandinaviske hovedstedsaktørene for avfallsforbrenning gikk fredag sammen om et webinar om karbonfangst. Her lanserte de også en felles uttalelse rettet mot myndigheter og beslutningstakere, hvor de oppfordrer til en ambisiøs satsing på området.

For Oslo er karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud avhengig av at den norske stat går inn med penger gjennom fullskalaprosjektet. En beslutning skal tas senest i statsbudsjettet for neste år, som legges frem 7. oktober.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), var blant innlederne, og trakk frem at dette vil være det aller viktigste klimatiltaket for Oslo.

– Her i Oslo har vi ambisiøse klimamål, hvor vi skal redusere utslippene med 95 prosent innen 2030. Det klarer vi ikke alene, og vi må bruke virkemidlene vi har i alle sektorer. Det største tiltaket av dem alle vil være karbonfangst på Klemetsrud, understreker han.

500 anlegg i Europa

Men Johansen legger også til at prosjektet kan bli langt større enn de 400.000 tonn CO₂ som etter planen skal fanges her årlig. For i Europa alene finnes det rundt 500 tilsvarende anlegg, hvor karbonfangstteknologi kan implementeres.

– Energigjenvinning av restavfall er alt en god løsning, og med karbonfangst blir den enda bedre. Avfall er et alvorlig, globalt problem. Oslo kan bli den byen som alle kan lære av. Karbonfangst her er ferdig planlagt og tegnet, og venter bare på avgjørelsen til staten, poengterte han.

– Oslo kan bli en pådriver både for norske byer og i utlandet. Norge er et rikt land, vi produserer olje og gass, og vi har dermed en forpliktelse på å utvikle teknologi som dette, gjøre den tilgjengelig og billigere. Det er tid for ambisiøse, fremtidsrettede løsninger. For å gjøre det trengs en solid dose mot, sier han videre,

Fullskalaprosjektet består av et CO₂-lager i Nordsjøen, med mellomlagring og transport, kalt Northern Lights, med Equinor, Shell og Total. I tillegg har det så langt vært to fangstprosjekter med, sementfabrikken til Norcem i Breivik og anlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud.

Regjeringen skal nå bestemme seg for om den vil investere i prosjektet, og i så fall, om ett eller begge av fangstprosjektene skal være med.

En ekstern kvalitetssikrer kom i juni med sin rapport, hvor de konkluderte med at det er et kostbart prosjekt, med en betydelig andel som skal tas av staten. Anbefalingen herfra var dessuten at det er best å kun realisere ett fangstprosjekt i stedet for to, «fordi det gir større lagervolum tilgjengelig for andre fangstprosjekter, og fordi det reduserer kostnaden uten at læringseffektene nødvendigvis blir mye lavere.»

Det ble også vurdert at Norcems fangstanlegg foretrekkes fremfor Fortum Oslo Varmes, fordi prisen for dette er lavere.

Nei = bråstopp

Oslo Fortum Varme venter spent på den endelige beslutninger. Får de ja, blir det oppstart av prosjektet i januar, med et ferdig anlegg klart til å fange CO₂ i 2024. Får de nei, er saken en helt annen.

– Da blir det bråstopp. Da er prosjektet i praksis dødt, og vi må starte helt på nytt igjen. Vi har jobbet i fem år med dette, og det er ikke bare-bare å holde det varmt, det går ut på dato. Blir det fullstopp, må vi redefinere hele prosjektet og se om det finnes andre løsninger eller andre løsninger for finansiering, sier Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme.

Men det finnes også en tredje mulighet.

– Det er mulig vi får en betinget investeringsbeslutning, hvor vi må søke medfinansiering fra EUs Innovasjonsfond. Det vil øke usikkerheten og gi en kraftig forsinkelse, med eventuell oppstart av CO₂-fangst i 2026 eller 2027, påpeker hun.

Bjerkås understreker også at forskjellen i investeringskostnad ligger på drøyt fire milliarder kroner på om anlegget på Klemetsrud blir med eller ikke. Tar man med drift i 10 år, øker forskjellen mellom ett og to anlegg til 6,5 milliarder kroner.

– Samtidig går tiltakskosten per tonn fanget CO₂ ned med to anlegg, legger hun til.

Også for Northern Lights vil det være en fordel om begge anleggene blir med.

– Vi håper de får gjennomslag. Det er viktig av operasjonelle årsaker, prosjektet blir mindre robust med bare ett fangstprosjekt. Det vil være bedre med to anlegg å hente CO₂ fra. Så er det også viktig for oss å vise i Europa at det er et energigjenvinningsanlegg som kan implementere CO₂-fangst. Det vil åpne dørene for oss ellers i Europa, sa Kjetil Wilhelmsen i Northern Lights, i webinaret.

Stockholm og København

Det foregår nå CO₂-fangst-prosjekter ved anlegg i alle de tre Skandinaviske hovedstedene.

I Sverige har Stockholm Exergi testet karbonfangst siden desember i fjor. Det er et varmekraftanlegg som ligger sentralt i byen, og bruker biomasse i form av restprodukter fra skog- og slagverksindustri til å produsere varme. Her er målet å oppnå negative utslipp gjennom såkalt bio-CCS.

Stockholm Exergi har besluttet å ta bio-CCS-prosjektet et skritt nærmere et fullskalaanlegg ved å iverksette en såkalt grundig mulighetsstudie. Et fullskala bio-CCS-anlegg har potensial til å fange mer enn 800.000 tonn karbondioksid per år, noe som ifølge viseordfører i Stockholm, Katarina Luhr, tilsvarer utslippene fra trafikken i den svenske hovedstaden i løpet av et år. Målet er å ha et fullskala anlegg på plass innen 2025.

I sommer ble det også klart at København får støtte til et CO₂-fangstprosjekt i det interkommunale avfallsselskapet Arc. Arc har begynt å utvikle et testanlegg for karbonfangst, som etter planen skal kunne fange 12 tonn CO₂ per dag fra Amager Bakkes skorstein i København.

Anlegget skal stå ferdig i løpet av 2022. Testanlegget er et steg på veien til et fullskalaanlegg som kan fange opp til 95 prosent av de 480.000 tonn med CO₂ som Amager Bakke slipper ut årlig. Fullskalaanlegget er planlagt ferdigstilt i 2025.

Ber om støtte til CCS-utvikling

I den felles uttalelsen trekker de tre avfalls- og energiselskapene frem at avfallsforbrenning i kombinasjon med karbonfangst og lagring (CCS) kan bidra til å løse byers avfallsproblem, produsere elektrisitet og varme hus på en bærekraftig måte, samt fjerne CO₂ fra atmosfæren.

De påpeker at spredningspotensialet for teknologien er stort, men klimapolitikken må da samtidig, både nasjonalt og innen EU, utformes slik at negative utslipp har en langsiktig og stabil markedsverdi.

– De skandinaviske landene bør utvikle strategier og støtteordninger for bidra til å øke utbredelsen av CCS ved sine forbrenningsanlegg og i industrien, samt se på muligheten til å gjøre CO₂-fri avfallshåndtering til en skandinavisk eksporttjeneste, skriver selskapene.

De oppfordrer i uttalelsen skandinaviske og europeiske politikere og myndigheter til å støtte utviklingen av næring for CO₂-fangst og -lagring.