energi

Bygger ut mer nett mellom sør og nord

Vil trolig ha størst virkning på prisene i nord.

Det mangler fortsatt en linje mellom Åfjord og Snilldal i Trøndelag for å knytte sør og nord bedre sammen. I dette området er det mye vindkraftproduksjon.
Det mangler fortsatt en linje mellom Åfjord og Snilldal i Trøndelag for å knytte sør og nord bedre sammen. I dette området er det mye vindkraftproduksjon.

Inntil nylig har det vært enorme prisforskjeller på strøm mellom sør og nord i Norge. Men Sør-Norge har hatt en gjennomsnittlig kraftpris på 83 øre pluss avgifter hittil i år, har folk i Midt-Norge betalt 50 øre og nordlendingene bare 34 øre i snitt.

Selv om prisområdene nord for Dovre har hatt mye vann i magasinene og høy produksjon, er det ikke nok kapasitet i kraftnettet til å frakte denne strømmen sørover.

Statnett peker på fire viktige strekninger som enten mangler overføringslinjer, eller hvor linjene er for svake:

  • Åfjord – Snilldal (Trøndelag)
  • Sogndal – Aurland (Vestland)
  • Aurland – Modalen (Vestland)
  • Fåberg – Oslo (Innlandet/Viken)

Vil øke strømprisen i nord

Ifølge Statnett er disse linjene en forutsetning for å kunne koble til mer forbruk og kraftproduksjon enkelte steder. Økte prisforskjeller gjør det lønnsomt å oppgradere linjene før de når teknisk levetid.

Derfor er prisforskjellene så store:

  • Mer vindkraft i Nord-Sverige og nord for Dovre
  • Nedleggelse av kjernekraft sør i Sverige
  • Flaskehalser nord-sør i Norden, lav importkapasitet fra Sverige
  • Handelen med Nord-Europa trekker opp prisene mer i sør
  • Større forbruksvekst i sør

Sammen med nettforsterkninger i Sverige vil disse utbedringene redusere prisforskjellene mellom nord og sør i Norden, skriver Statnett.

– Vil bedring av kapasiteten sør/nord gi lavere priser i sør, eller bare dyrere strøm i nord?

– Det vil påvirke prisen i begge områder, og gi noe økning i nord og noe reduksjon i sør, men trolig størst virkning i nord, sier Gunnar Løvås, konserndirektør i Statnett.

Han sier at prisskillet fortsatt vil gå på Dovre, altså i overgangen til prisområdet NO3, Midt-Norge.

– Ja, her er det en fundamental flaskehals i det norske nettet, og den forsvinner ikke selv om kapasiteten økes.

Spår fortsatt store prisforskjeller

Statnett spår at prisforskjellene mellom sør og nord fortsatt vil være store i minst fem år framover. Hva som skjer etter 2026 avhenger av LKABs planer om å bruke grønt hydrogen i sin stålproduksjon i Nord-Sverige. Det vil kreve enorme mengder strøm.

Mye av flyten fra nord til sør i Norge går via Sverige, og Statnett har tidligere sagt at «Norges største flaskehals er i Sverige».

– Det er en uhøytidelig beskrivelse av at nord-sør-kapasiteten i det svenske nettet i stor grad bestemmer prisforskjellen mellom nord og sør på den Skandinaviske halvøy. Det er her det meste av nord-sør-kapasiteten befinner seg, sier Løvås.

– Hvis prisforskjellene mellom sør og nord likevel blir store, hvorfor skal man da bygge ut linjene i Norge?

– Redusert prisforskjell er bare én av gevinstene. Mye handler om å tilrettelegge for økt forbruk eller å styrke forsyningssikkerheten, sier Løvås.

Åfjord – Snilldal

Den manglende biten mellom Åfjord og Snilldal må på plass før nye storforbrukere kan kobles til i dette området, ifølge Statnett. Illustrasjon: Statnett
Den manglende biten mellom Åfjord og Snilldal må på plass før nye storforbrukere kan kobles til i dette området, ifølge Statnett.
  • Hva: Ny 420 kV-ledning
  • Forventet i drift: Senest 2027
  • Pris: 1,9-2,7 milliarder kroner + 500-700 millioner til oppgradering av Viklandet - Surna
  • Status: Har fått konsesjon

Overføringsnettet i Trøndelag er i stor grad et transittområde, der kraften flyter fra nord til sør. På grunn av mye vindkraftutbygging på kysten av Trøndelag, er det bygget to 420 kV-ledninger: Én fra Namsos til Åfjord, og en fra Snilldal til Surna.

Statnett har konsesjon på å bygge sammen disse strekningene med en 420 kV-ledning over Trondheimsfjorden, mellom Åfjord og Snilldal. Det vil legge til rette for både mer forbruk og produksjon i området.

Før den nye linja kommer, er det verken kapasitet til mer forbruk eller produksjon, skriver Statnett.

Men selv med denne linjen vil det oppstå en flaskehals gjennom Midt-Norge når vindkraftproduksjonen er høy. Derfor vil Statnett også oppgradere én av 300 kV-ledningene mellom Surna og Viklandet.

Fåberg - Oslo

  • Hva: Erstatte 300 kV-ledninger med 420 kV
  • Forventet i drift: Før 2040
  • Pris:
  • Status: Under planlegging. Statnett vil sende konsesjonssøknad i 2023

Statnett skal øke kapasiteten mellom Fåberg og Oslo, hvor det i dag går tre 300 kV-ledninger. Den ene av ledningene er i dårlig tilstand. Overføringskapasiteten inn til Oslo er for lav og det gir flaskehalskostnader og tap av produksjon, særlig på sommeren, ifølge Statnett.

Statnett planlegger også tiltak på ledningene vest for Mjøsa. Den ene skal temperatur-oppgraderes, mens den andre skal erstattes med en ny ledning.

Transportkanalen gjennom Gudbrandsdalen består i dag av én 300 kV-ledning. Økt forbruk i Midt- og Nord-Norge, og mer variabel kraftproduksjon gjør at flyten på denne ledningen vil øke. I tillegg er ledningen gammel.

En oppgradering her krever også at Statnett erstatter ledninger og stasjoner mellom Aura og Vinstra, og erstatter de to 300 kV-ledningene mellom Vinstra og Fåberg med en ny 420 kV-ledning.

Sogndal - Aurland

  • Hva: Erstatte 300 kV-ledning med 420 kV
  • Forventet i drift: 2027/2026
  • Pris: 940-1050 mill.
  • Status: Strekning over Sognefjorden mangler konsesjon

Statnett er i gang med å planlegge ny 420 kV-ledning mellom Sogndal og Aurland, som skal erstatte dagens 300 kV.

Ledningen vil bidra til å øke kapasiteten mot Østlandet og redusere flaskehalsen over Sognefjorden.

Oppgradering av linja mellom Sogndal og Modalen, og ny linje over Sognefjorden til Aurland vil gi bedre kapasitet i kraftnettet på Vestlandet. Blå linjer er 300 kV. Røde er 420 kV. Illustrasjon: Statnett
Oppgradering av linja mellom Sogndal og Modalen, og ny linje over Sognefjorden til Aurland vil gi bedre kapasitet i kraftnettet på Vestlandet. Blå linjer er 300 kV. Røde er 420 kV.

Sogndal - Modalen

  • Hva: Erstatte 300 kV-ledning med 420 kV
  • Forventet i drift:
  • Pris:
  • Status: Under planlegging. Løsningsvalg og omfang ikke besluttet

Det er omfattende planer for nytt kraftforbruk i Bergensregionen, særlig i industriområdene på Kollsnes i Øygarden og på Mongstad i Alver. Både ny industri og eksisterende oljeinstallasjoner ønsker å koble seg til nettet i dette området.

Det er allerede betydelig flaskehals inn til bergensregionen, særlig fra nord. Derfor er det første tiltaket å oppgradere 300 kV-ledningen nordfra, fra Sogndal til Modalen.

Selv etter denne oppgraderingen vil det være flaskehals inn til bergensregionen. Denne uken søkte Statnett derfor om å øke kapasiteten på Øygardskabelen mellom Litle Sotra og Kollsnes. Nærmere bestemt vil de legge en ekstra kabel i grøft langs en fylkesvei, hvor det allerede ligger en gammel 300 kV-kabel.

Statnett planlegger også spenningsoppgradering videre til Kollsnes, dublering av kabler over Fensfjorden og å øke kapasiteten i flere transformatorstasjoner.

En oppgradering på Vestlandet vil dempe prisforskjellene i hele Sør-Norge, ifølge Statnett.

Modalen/Samnanger-Sauda

  • Hva: Ledning 420 kV-ledning til erstatning for dagens 420 kV-forbindelse til Kollsnes
  • Forventet i drift: Før 2030
  • Pris: Ikke oppgitt
  • Status: Beskrives som høyt prioritert i Statnetts nettutviklingsplan

Til tross for tiltakene nord for Bergen, vil det i perioder være flaskehals sørfra på grunn av lav kapasitet på 300 kV-ledningen fra Sauda til Modalen. Det vil oppstå om vinteren når forbruket er høyt.

Flaskehalsene sørfra vil forsterkes når det bygges ut mye havvind i sør, samtidig som forbruket lenger nord i Norge og Norden øker, skriver Statnett.

Derfor er en oppgradering av 300 kV Modalen/Samnanger-Sauda det neste på planen for Statnett når utbyggingene over er ferdige.

Oppgraderingen vil øke kapasiteten og redusere prisforskjellene mellom Vestlandet og Sør-Vestlandet, og også prisforskjellene mot Østlandet.

Powered by Labrador CMS