Byggeprosjekter tilsvarende 100.000 arbeidsplasser kan forsvinne på grunn av korona

Entreprenørforeningen bygg og anlegg, EBA, er den største bransjeforeningen for bygg og anleggsentreprenører og den største foreningen i Byggenæringens Landsforening, BNL. Administrerende direktør, Kari Sandberg stiller til sommerintervju i en helt folketom kantine i NHO-bygget på Majorstua.

– Hvordan venter du at koronapandemien vil påvirke byggenæringen over tid, etter at krisen er over?

– Gjennom krisen har vi jobbet med å få frem tall og fakta. De viser at uten tiltak kan prosjekter for nærmere 140 milliarder kroner forsvinne til og med 2022. Det stilsvarer 100.000 tapte arbeidsplasser. Menon Economics spår også en nedgang til høsten og utover vinteren. Vi ser allerede en nedgang innen asfaltering og drift og vedlikehold, særlig i kommunal sektor, og for næringsbygg og jernbaneteknikk. Salget av nye boliger faller også. Vi trenger med andre ord tiltak, sier Sandberg.

– Hva ser du som største utfordring for din bransje nå?

– Vi er en ordrebasert næring, vår største utfordring nå er å fylle ordrebøkene. Vi ser et behov for en statlig garantiordning for å sikre at planlagte prosjekter blir realisert. Det har vi spilt inn til Kommunaldepartmentet, men det er krevende å få forståelse hos myndighetene for vår situasjon. Jeg må presisere at vi i hovedsak ikke ber om penger, men at prosjekter kommer ut i markedet.

Venter digitalisering og automatisering

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Hadde jeg visst det, hadde jeg nok hatt en annen jobb enn den jeg har nå. Jeg tror økt digitalisering, automatisering og robotisering vil bli viktig for byggenæringen. Vi får mer industrialisert bygging og mer prefabrikkering.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av, og hvorfor?

– Jeg er ikke så lei av buzz-ord, men vi er veldig gode på forkortelser.

Så legger Kari Sandberg frem en utskrift med hele 28 forskjellige forkortelser, de fleste kjente og noen mindre kjente og enkelte helt ukjente – i hvert fall for Teknisk Ukeblads journalist.

– Alle disse forkortelsene bruker vi jevnlig. Ta BIM som eksempel. Det er jo ikke et mål i seg selv, det er et verktøy for å oppnå noe. Vi må nok bli flinkere til å få frem hva vi faktisk snakker om og hvilke effekter det har for effektive og lønnsomme prosjekter.

– Hvilken klimateknologi er det viktig å satse på nå?

– Sirkulærøkonomi er viktig for byggenæringen, og bransjen jobber med å fylle det med innhold. Det betyr at vi må minimere råvarebruken, øke gjenbruksgraden, velge riktige og optimale materialer, og håndtere avfallet på en bedre måte. Alt for å minimere energibruk og utslipp. Jeg tror den viktigste teknologien for å nå disse målene er det jeg nevner over i tillegg til elektrifisering av maskiner og utstyr, digitale verktøy og robotisering. De store aktørene må gå foran, så følger de mindre etter.

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir

din første ministergjerning?

– Jeg ville jobbet for felles digitale plattformer i kommune-Norge. Vi trenger det for søknadsprosesser, dokumentasjon og kontroller. Det vil gi forutsigbarhet og vil kunne medvirke til å få satt i gang prosjekter på kortere tid. Byggenæringen er vår nest største fastlandsnæring og trenger fourtsigbarhet og gode rammebetingelser for å bygge landet. Så ville jeg økt bevilgningene til yrkesfaglig utdanning innen byggfag, rustet for fremtidens teknologi og krav. Jeg tror det er viktig å satse på opplæring i ny teknologi innen yrkesfag. dette vil føre til økt rekruttering av søkere til skolene.

Bjellesauene må gå foran og bane vei

- Offentlige byggherrer dominerer i Norge. Hvilket ansvar og rolle har de for utvikling av næringen, som skiller seg fra private byggherrer?

- De er bjellesauer. Bane Nor, Statens Vegvesen, Nye Veier, Statsbygg, men også til en viss grad fylkene. Det er viktig at disse aktørene har god dialog med bygge- og anleggsnæringen. Når de stiller krav må de også gå i dialog med rådgiverne, entreprenørene og leverandørene. Det vil bidra til å heve kompetansen i hele næringen. Dialogen er god i dag, og de store offentlige byggherrene må gå foran, bane vei og stille krav.

– Byggenæringen er svært fragmentert med et stort antall små aktører. Er det en god struktur, eller vil næringen tjene på færre og større bedrifter?

– Vi skiller oss fra industrien gjennom at vi ikke produserer på ett sted. Vi er en reisende næring som bygger nye prosjektorganisasjoner for hvert nye byggeprosjekt. Så trenger vi spisskompetanse, fra kompetente aktører som ofte er mindre bedrifter. Det er mer spesialisering nå enn det var for bare få år siden. De store går foran både innen digitalisering, klima, miljø og industrialisering, så overføres denne kompetansen til mindre og mellomstore aktører. Selv om vi ser en tendens til konsolidering i deler av bransjen, er det generelt en god struktur på byggenæringen.

Ber om økt tilsyn og kontroll

– Kampen mot svart arbeid og useriøse aktører later til å være en never-ending-story. Hvorfor er det så vanskelig, og hva bør gjøres?

– Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Det som er positivt, er etableringen av Akrim-sentrene. Hele strategien i kampen mot svart økonomi er gjennomgått og det er mitt inntrykk at myndighetene tar dette på alvor. Men, vi vil ha mer fysisk kontroll og tilsyn på byggeplass. Det blir litt som trafikk og UP, folk flest kjører nok litt penere fordi det er en risiko for å bli tatt. Men, i de syv årene jeg har vært i EBA har vi hatt svært få saker blant egne medlemsbedrifter. Entreprenørene har god kontroll over hvem som er på byggeplass i dag, blant annet gjennom å koble Startbank og HMS reg. For bare fire – fem år siden kunne det være opp mot både 8 og 10 ledd i leverandørkjeden. Nå er det stort sett begrenset til to ledd. BNL, Fellesforbundet, KS og Digitaliseringsdirektoratet har også utarbeidet felles seriøsitetsbestemmelser, og BNL har utviklet en veileder for valg av seriøse leverandører. Så bransjen tar ansvar for en seriøs og bærekraftig næring.