Rett før sommerferien meldte Norge inn vårt nye klimamål for 2035 under Parisavtalen. Målet er å redusere klimagassutslippene med minst 70 til 75 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
Om vi skal være i nærheten av å innfri disse målene, er det helt avgjørende å forlenge levetiden på bygg – og bruke eksisterende ressurser langt smartere enn vi gjør i dag. En akselerasjon av forskningsdrevet innovasjon og nye beslutningsstøtteverktøy i byggenæringen vil kunne bidra mye.
For fire år siden sa jeg i Teknisk Ukeblad at virkemiddelapparatet ikke fungerte for byggenæringen. Ett eneste -prosjekt, lavt gjennomslag på -søknader og vanskelig kobling i forhold til hvordan bransjen faktisk utvikler kunnskap – i praksis, på byggeplass og i drift. På vegne av Norges største fastlandsnæring var jeg frustrert og etterlyste mer treffsikre virkemidler.
Vi trenger nye verktøy
«Forskning skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer, utvikle ny teknologi og styrke næringslivets konkurransekraft» sier offisiell norsk forskningspolitikk. Det er tilgjengelig betydelig økonomiske midler fra virkemiddelapparatet både i Norge og i EU til forskningsformål med klimaambisjoner. Byggenæringen har et viktig ansvar for å bidra i klimadugnaden, og det er betydelige midler tilgjengelig for dem som tør å ta sjansen på å jobbe annerledes.
Startupen jeg leder, er et eksempel. Vi utvikler beslutningsstøtteverktøy for å ta bedre vare på bygg, basert på kunstig intelligens og datadrevne analyser. Det høres kanskje ut som det er langt unna forskningsfronten – men forskning har blitt kjernen i vår innovasjon. I år setter vi i gang to forskningsprosjekter med støtte fra Forskningsrådet: et IPN-prosjekt (KI-analyse for klimarisiko i bygg) og en nærings-phd (human-computer interaction i krevende arbeidsmiljøer).
For oss er dette ikke bare forskning – det er forretningsutvikling. Prosjektene gir tilgang til førsteklasses forskningsmiljøer, finansiering gir risikoavlastning i utvikling, og ikke minst økt kvalitet i produktene vi bygger. De setter oss i kontakt med nye partnere og brukere og posisjonerer oss for en markedssituasjon der kundene i økende grad etterspør dokumentert klimagevinst. Flere i byggenæringen bør benytte seg av disse mulighetene ved å sette av mer tid til forskning.
Rehabiliteringstakten må dobles
Klimaløsningene kommer ikke av offentlige vedtak. Reduserte utslipp og et bedre miljø er summen av hva hver enkelt gjør. Hvordan bygger vi hus? Hvordan tar vi vare på dem? Hvordan kan hele logistikken rundt byggeprosjektene optimaliseres? 70 til 75 prosent reduksjon i utslipp er et svimlende høyt tall som sier oss at utslippsfrie byggeplasser er langt fra nok.
Klimaplanen 2035 krever at vi fordobler rehabiliteringstakten samtidig som feilkostnivået i prosjekter skal ned. Offentlige anskaffelser vil etter hvert kreve dokumentert levetidsforlengelse. Stortinget ønsker at -innsatsen skal underbygge dette. Vi i næringen må ta ballen. Datakvalitet slår magefølelse, og fagkunnskap slår subjektiv erfaring. Kunnskap oppstår i spennet mellom fagarbeid, teknologi og tverrfaglig samarbeid.
Skal vi nå klimamålene, må flere i byggenæringen bruke forskningsmidlene som verktøy. Ikke bare for å bygge bedre produkter, men for å bygge bedre beslutninger. Det gir bedre bygg. Og det gir bedre virksomheter. Når KI forstår håndverket, kan bygg få et ekstra liv – og Norge et lavere klimafotavtrykk.
Disse fem nye radarsystemene skal oppdage trusler mot Sverige
