Massivtre: Et av vinnerutkastene, Adapt, viser eksempel på bruk av tre i fasaden. Tre er best for miljø og klima, men det må utredes om det tilfredsstiller sikkerhetskravene. Illustrasjon: Adapt
Massivtre: Et av vinnerutkastene, Adapt, viser eksempel på bruk av tre i fasaden. Tre er best for miljø og klima, men det må utredes om det tilfredsstiller sikkerhetskravene. Illustrasjon: Adapt (Bilde: Statsbygg/Adapt)

Bygg i tre!

Redaktør Tormod Haugstad ønsker norsk treverk i det nye regjeringskvartalet.

Forslaget ”Adapt” fra Team Urbis vant konkurransen om å bygge nytt regjeringskvartal foran Team G8+ og deres forslag ”Lysning”. Bak Team Urbis står tunge aktører som Nordic - Office of Architecture, Rambøll, SLA, Bjørbekk & Lindheim, Asplan Viak, Cowi, Aas-Jakobsen og Per Rasmussen.

Juryen som har valgt Adapt legger spesielt vekt på at ”Det pyramidale bygget ved Johan Nygaardsvolds plass er særdeles godt plassert. Bygget vil gi et nye regjeringskvartalet et samlende uttrykk og et særpreget bygg fra vår tid”.

Selve Høyblokka skal som kjent bli stående, men gjennomgå en total rehabilitering.

Først nå starter planlegging med skisser og prosjektering. Deretter blir det mer detaljprosjektering med materialvalg. I forhandlingene som Statsbygg har gjennomført med de to vinnerutkastene, er det lagt stor vekt på gjennomføringsevne og kompetanse.

5700 kontorplasser

Svært mange hensyn må tas i utformingen av hovedstadens nye beslutningshjerte. Her skal alt legges til rette for 5700 ansatte i samtlige departementer, med unntak av Forsvarsdepartementet som fortsatt skal sitte på Akershus.

Samtidig bør et slikt signalbygg inspirere og glede innbyggere og  tilreisende. Det skal illustrere vår tid historisk og teknologisk, slik Høyblokka gjorde som et symbol på gjenreising etter krigen.

Foreløpig har få engasjert seg i spørsmålet om materialvalg. Ikke overraskende har Arthur Buchardt vært mest toneangivende. Han bygger nå verdens høyeste trehus, det 18 etasjer høye Mjøstårnet i Brumunddal. Stadig flere forskere og politikere tar til orde for at deler av det nye regjeringskvartalet bør utnytte våre voksende skogressurser og bygge deler av kvartalet i tre framfor betong fordi det vil være best for miljø og klima. 

Bakteppet er den industrielle satsingen som nå er utløst i norsk byggebransje blant annet med opprettelsen av Norwegian Wood Cluster der åtte bedrifter i Mjøsregionen samarbeider med NTNU om å effektivisere og digitalisere hele verdikjeden for urbane trebygg – fra hogst til design, logistikk og nye forretningsmodeller.

Binder karbonet

Ifølge professor Anders Elverhøi ved UiO og dr. ing. Stein B. Jensen har den norske skogen mer enn doblet sin karbonfangst fra 14 millioner tonn CO2 i 1990 til over 30 millioner tonn i 2014.

I et innlegg i Dagens Næringsliv tok de nylig til orde for at regjeringsbygget bør bygges i tre nettopp fordi denne evnen til karbonfangst vil avta de nærmeste tiårene. Deres hovedpoeng var at en bygningsmasse i tre kan binde karbonet i lengre tidsrom enn skogen klarer.

De mener dette vil være mer klimapolitisk effektivt enn fangst og lagring fra store industrianlegg som norske myndigheter planlegger i samarbeid med industrien, bl.a. fra sementproduksjonen til Norcem.

Sikkerhet

Regjeringen har uttalt at det nye regjeringskvartalet på planleggingstidspunktet skal være på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv. Lavest mulig klimagassutslipp er et sentralt mål for all materialbruk.

Terrortragedien fra 22. juli 2011 ligger bak omfattende føringer på krav til sikkerhet. I den forbindelse er det interessant at Teknisk Ukeblad nylig fikk være med på en eksplosjonstest av massivtre i regi av Statsbygg og Forsvarsbygg.

Ingen i Statsbygg vil bekrefte at dette gjøres med tanke på bruk av massivtre i det nye regjeringskvartalet. De sier at testene gjennomføres med tanke på et ønske om å bruke mer massivtre i statlige bygg med ekstraordinære krav til sikkerhet mot terror.

Det nye regjeringskvartalet vil tidligst stå ferdig om 10 år. Byggene bør vise fram våre verdensledende ressurser på trevirke, arkitektur og teknologi. Et tydeligere symbol på ”det grønne skiftet” finnes knapt.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå