FORSKER: SFT, Sintef, Kystverket og naturvernmyndigheter forsket på mer miljøvennlige kjemikalier for å rense svaberg og strender under oppryddingen etter Full City. (Bilde: Tore Stensvold)
VARMT: Høytrykksspyling med varmt vann på svaberg ved Kongshavn, Langesund. Oljen renner ut i vanet og må samles opp i lenser. (Bilde: Tore Stensvold)
VURDERER: Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket, får en rekke nye ideer på bordet når ulykker skjer. (Bilde: Tore Stensvold)
KOMMUNALT: Gravemaskinen fra Bamble kommune med trommelen som ble benyttet til å rengjøre strandsteiner. 20 prosent bark og mose ble blandet med stein. (Bilde: Kystverket)
TØRRIS: CO2 kjølt ned til ¿ 78 grader får oljen til å smuldre opp. Ved påføring av Absorrep først fungerte metoden enda bedre. Trykket er på 4-12 bar og krever at det er kompressor og flytende CO2 tilgjengelig. (Bilde: Kystverket)
GASS: Tørrisen virker som sandblåsing uten sand og fjerner oljen skånsomt. (Bilde: Kystverket)
TEST: Ulike oljetyper og ulik viskositet krever forskjellige typer renesmidler og metoder. Noe nytt ble testet på sølet fra Full City i fjor sommer. (Bilde: Kystverket)
BLANDING: Trommelen har plass til 0,5 - 0,7 m3 stein. Bark og mose suger til seg oljen og ramler ut. Et uvurderlig verktøy der det går an å komme til med maskin, ifølge Kystverket. (Bilde: Olav Helge Matvik/Kystverket)
EN OG EN: Den vanlige måten å rense steinstrender er å løfte en og en stein og skrape og børste. (Bilde: Kystverket)

Brukte tørris og steintrommel med hell

  • Olje og gass

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket kommer med et lite hjertesukk.

– Alle gode og kreative løsninger spilles inn til oss midt under slike alvorlige hendelser. Det er nettopp da vi ikke har tid og ressurser til å gi dem skikkelig gode vurderinger. Det hadde vært fint om de gode ideene til metoder, utstyr og prosesser kom mer jevnt ut over i året og mellom alvorlige aksjoner, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han skjønner imidlertid godt at det blir sånn:

– Når folk sitter og ser på tv og bilder i mediene, får de plutselig ideer og assosiasjoner til utstyr og teknikker de har kjennskap til og ser nye bruksmuligheter for.

Les også: Rotete og tregt oljevern

Jordbruksmaskin

Under opprenskningen av to strender med rullestein, Mølen i Vestfold og Steinvika i Telemark, ble en enkel idé lansert for Kystverket: Bruk tromler montert på en gravemaskin. Slike tromler brukes som vanligvis til solding av jord eller å sortere ut stein.

Kystverket brukte trommelen til å blande inn bark og mose og gi steinene noen runder i maskinen. Alternativet ville være å plukke opp en og en stein, skrape og gnikke og gnu med såpe og så høytrykksspylt.

– Det var veldig tids- og arbeidsbesparende å tromle steinene på stedet, sier seniorrådgiver Hilde Dolva ved Kystverkets beredskapsavdeling.

Spyling av svaberg med “tørris” var også ny for Kystverket.

– Det ble forsøkt med stort hell noen steder, sier Ly.

Les også: Svenskelensa reddet dagen

Mirakler

Kystverket fikk også en rekke tilbud om kjemiske midler og mirakulix-miksturer i hopetall.

– Det føltes som tusenvis av telefoner fra alle mulige selgere. Men når vi ba om å få tilsendt produktark, giftighetstester og annen dokumentasjon, ble det som regel stille. Det var i hvert fall ikke så mange som fulgte opp med det vi ba om, sier Dolva med et lite smil.

For kraftige rensetiltak kan også føre til skader på miljøet.

– Det må vurderes opp mot gevinsten av tiltakene, sier Dolva.

Les også: – Fisken i Lofoten utenfor fare

Nytt middel

Noen produkter slapp igjennom og ble forsøkt under kontrollerte former. Ett nytt produkt, som først ble testet under oppryddingen etter Server-forliset ved Fedje, ble brukt i større skala under Full City-aksjonen.

– I aksjonen ble Absorrep og Delta brukt, to produkter testet spesifikt mot Full City-oljen, sier Dolva.

Kystverkets beredskapsavdeling har en egen testhall i Horten.

– Vi vil gjerne bruke den mer til å gjøre forsøk med flere produkter under kontrollerte former, sier hun.

Ingen oljesøl er like og det finnes en rekke ulike oljetyper med svært forskjellige egenskaper.

– Vi må gjøre forsøk med ulike viskositeter og oljetyper. Det som fungerer på en type utslipp, funger kanskje ikke på olje fra et annet skip eller oljebrønn, påpeker Dolva.

Les også: – Må holdes unna nordområdene

Lærer av Mexicogolfen

Kystverket følger nøye med på evalueringen av oljevernaksjonene etter ulykken i Mexicogolfen tidligere i år.

Blant annet benyttet amerikanerne et nettbasert system for å ta imot alle Petter Smart-ideene. Det luket ut alle useriøse henvendelser. Kystverket skal se om ideen kan overføres til Norge.

Seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo fra beredskapsavdelingen var på studietur til USA etter katastrofen. Han har skrevet en rapport der han blant annet beskriver en organisering og logistikkstruktur som er verdt nøyere studier.

– Vi har ikke fått de offisielle rapportene fra USA ennå, men vi har en risikogruppe som vurderer hvilke erfaringer fra Mexicogolfen som kan overføres til norske forhold, sier Ly.

Shell: Lover ikke oljekuppel til norsk sokkel

Sender ut rådgivere

Beredskapsdirektøren er enig i at organiseringen kan forbedres her hjemme. Det er framsatt kritikk om at de interkommunale utvalgene (IUA) har for lite kompetanse til å lede oljevernaksjoner. Landet er delt inn i 34 beredskapssoner med IUA-er som skal ta seg av akutt forurensing inne sine områder. Så sant det ikke er en stor ulykke som krever statlig styring, er det IUA-ene som har ansvaret. De skal ha jevnlige øvelser og har manualer og instrukser å gå etter.

– Vi ser nå på en modell der vi kan sende ut rådgivere som er drillet i dette og kan bistå IUA-ene raskt. Når uhellet først er ute, er det ikke tid for de utpekte som sitter i IUA-ene å lese manualer og instrukser. Det er her Kystverkets eksperter skal inn og fylle på med kunnskap og erfaring, sier Ly.

Kystverket har ansvar for den statlige beredskapen, som trår til ved større ulykker med fare for stort forurensningsomfang.