LITE FISKEDØD: Fiskerne i Lofoten har stort sett bare arealkonflikter å frykte ved oljeboring. (Bilde: Berit Roald)

– Fisken i Lofoten utenfor fare

  • Olje og gass

Sesongbasert boring:

  • Det er allerede innført sesongbaserte borerestriksjoner i dette området.
  • I forbindelse med Statoils lisenser i Nordland VI kunne selskapet bare bore mellom 15. august og 15. desember.
  • Boreplanene ble imidlertid stanset av Stoltenberg 1-regjeringen i 2001.


Rapport til forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet:

  • Ifølge rapporten om oljevern (Oppdatert kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av oljevirksomhet i 2010), som er en av grunnlagsutredningene til oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, har det skjedd stor utvikling innen oljevern siden utredningen for Lofoten og Barentshavet ble utarbeidet i 2003.
  • Den slår fast at norsk oljevern er blant de beste i verden fordi det stilles strenge krav til oljebransjens eget beredskapsnivå.
  • Rapporten ble utarbeidet av SINTEF i samarbeid med selskapet Acona Wellpro.


SINTEF og Acona Wellpro slår fast at norsk oljevern er blant de beste i verden fordi det stilles strenge krav til oljebransjens eget beredskapsnivå.

– Vi har nå svært mye kunnskaper om miljøeffektene, beredskapen og risiko ved eventuelle oljeutslipp i Lofoten og Barentshavet. Når vi og andre gjør miljørisikoanalyser for oljeselskapene i forbindelse med leteboring eller feltutvikling er i all hovedsak konklusjonen at risikoen er ganske lav, sier Espen Hoell, leder for forretningsområdet Risk, Environment & Energy i Acona Wellpro.





– Ikke sannsynlig

Siden 2003 har det skjedd en omfattende utvikling en nye beredskapssystemer og -metoder. Et område der det har skjedd en omfattende utvikling er bruk av dispergeringsmidler. Analysene viser at bare dersom et stort oljeutslipp skjer midt i gyteperioden og det blir brukt store mengder dispergeringsmidler vil tapsandelene av fiskeegg og fiskelarver overstige grensen for akseptabel dødelighet av fiskelarver som er satt på 1 prosent.

Ifølge Hoell er det svært lite sannsynlig at et oljeutslipp selv midt i gyteperioden vil få betydelige konsekvenser for fiskebestandene.

– Selv om vi nylig har hatt en langvarig utblåsning i Mexicogolfen, viser historien at de fleste utblåsninger stanses i løpet av få dager. Det må også understrekes at sannsynligheten for at en utblåsning skal skje er lav. Og samt at sannsynligheten for at den skal bli langvarig og ha stor mengde olje er ekstremt lav.

LITE SANNSYNLIG: Espen Hoell i Acona Wellpro mener det er liten risiko for fiskeressursene i Lofoten.

– Liten risiko for skader

Han sier det gjøres et omfattende arbeid hos oljeselskapene for å kontrollere og redusere mulighetene for at utblåsninger skal inntreffe.

– Når man også tar hensyn til sannsynlighet for at en utblåsning vil skje i gyteperioden og med ugunstige værforhold, så blir risikoen for skade på fiskebestander og andre naturressurser svært liten, sier Hoell.

Statoil mener at konklusjonene fra faggruppene er så tydelige at det ikke er grunnlag for påstanden om uopprettelig skade på fiskebestandene.

– Beregningene viser at risikoen for fisk er lav. Og vi forventer at myndighetene vil pålegge oss restriksjoner som reduserer den ytterligere. Derfor tror vi ikke at risikoen for fiskeriressursene vil prege debatten om Nordland 6 og 7, sier leder for Statoils nordområdeinitiativ, Hege Norheim til Teknisk Ukeblad.





Ising og mørketid

Ifølge SINTEF og Acona Wellpro er det likevel utfordringer knyttet til oljevirksomhet utenfor Lofoten og i Barentshavet. Disse utfordringene er blant annet knyttet til at oljeselskapene er pålagt av myndighetene å lete etter olje i de kystnære områdene vinterstid. Det er ikke tillatt å bore der i perioden 1. mars til 1. september.

– Både ising, mørketid og dårlig vær vinterstid kan skape problemer for både utstyr og personell. Men ser man på statistikk for vindhastigheter og bølgehøyder er imidlertid ikke dette området mer utfordrende klimamessig enn områder lenger sør. Det er noe lengre mørkeperioder og utfordringer knyttet til ising i de nordligste områdene. Men området er ikke spesielt værhardt. Gjennomsnittlige vind og bølgehøyder er for eksempel vesentlig høyere i Statfjord-området. Etter vårt syn ville miljørisikoen bli lavere dersom man tillater leteboring om sommeren, og forbyr det om vinteren, fordi oljevern er langt enklere om sommeren er oljevern faktisk enklere i nordområdene enn ellers på sokkelen, fordi det er lyst hele døgnet, sier Hoell.

Analysene som ble gjort i 2003 (ULB) som grunnlag for lanseringen av forvaltningsplanen i 2006 tok ikke hensyn til oljevernberedskap når de analyserte miljørisiko.

– Dette førte til et forvaltningsregime som paradoksalt nok pålegger oljeselskap å drive virksomheten på den tid av året da muligheten for effektivt oljevern er små. Vi håper at dette forvaltningsregimet blir revidert nå, sier Hoell.





– Ising er uvanlig

Oljebransjen hevder likevel å ha kontroll på de største utfordringene knyttet til ising og mørke med bruk av oppvarmingssystemer på fartøyene og infrarøde kameraer. Ifølge Oljeindustriens Landsforening er det også svært sjeldent med ising i områdene utenfor Lofoten.

– I Lofoten er det i hovedsak de sterke og spesielle strømforholdene som skaper utfordringer. Derfor har NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) et prosjekt som blant annet skal få på plass et nytt lensekonsept som kan brukes i sterk strøm, sier informasjonssjef i OLF, Tom Gederø.

Det britiske selskapet Vikoma International er i gang med å utvikle en oljelense som kan slepes betydelig raskere enn dagens lenser. Dette skal løse utfordringene knyttet til sterk strøm.





Tilgrising av strandsonen

Gederø innrømmer at prospektene utenfor Lofotens nærhet til land skaper spesielle utfordringer knyttet til oljevernberedskapen.

– Ingen kan garantere at et utslipp ikke vil nå land, men med strenge krav kan risikoen reduseres til et minimumsnivå. I dag er det betydelige mangler i oljevernberedskapen i dette området, og faren for store miljøskader som følge av et skipshavari er stor. Dette ville endret seg kraftig dersom oljebransjen hadde vært til stede.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer er det risikoen for enkelte sårbare fuglearter og en pr.-skandale knyttet til olje i strandsonen oljebransjen selv ser på som den største utfordringen med oljevirksomhet utenfor Lofoten. Både Statoil og OLF erkjenner at faren for skader på fuglearter må tas på alvor. Likevel mener de at risikoen er på et akseptabelt nivå. Bransjen har allerede produksjon på felt som kan føre til minst like stor skade i Lofoten som boringer i Nordland VI. For eksempel vil et utslipp fra Norne-feltet i retning av Røst og Lofoten.

SESONGBASERT BORING: I Nordland 6 ble boring kun tillatt fra september til desember (se faktaboks). OLF









– Konsekvensene kan bli katastrofale

Havforskningsinstituttet står fast på at et oljeutslipp i Lofoten kan føre til uopprettelig skade på fiskebestanden.

Leder forskningsprogrammet Olje og Fisk i Havforskningsinstituttet, Erik Olsen, avviser påstandene om at fisken er utenfor fare.

– SINTEF og Acona Wellpro anerkjenner også at det er en liten men reell fare for et verst tenkelig uhell der mange hundre tusen tonn olje slippes ut, noe som Deepwater Horizon uhellet har vist i praksis. De analysene som er gjort viser at man kan oppleve tapsandeler på over 50 prosent av en årsklasse ved et utslipp av 225 000 tonn olje over 50 dager, og det er uten at dispergeringsmidler er tatt i bruk, sier Olsen til Teknisk Ukeblad.

– Skader i flere tiår

Han vil stenge Lofoten for oljeboring av føre var-hensyn.

– HI mener det viktig å forholde seg til de verst tenkelige hendelsene når man skal vurdere de potensielle miljøkonsekvensene av en industriell aktivitet til havs. Aktiviteten skal tross alt pågå i 40-100 år. Sannsynligheten for slike er svært lav, men konsekvensene kan være katastrofale. Og slike katastrofale konsekvenser kan føre til vedvarende skader på økosystemet i flere tiår.

Feil konklusjoner

– Hovedutfordringen er at det er store usikkerheter og ukjente faktorer forbundet med omfang og konsekvenser av slike hendelser. Sett i lys av slike dramatiske og uante konsekvenser blir det feil å avskrive at store uhellsutslipp kan føre til uopprettelig skade på fiskebestandene.