Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Fjordic Freshwater Fluxes

Bruker roboter for å avdekke issmelting

Roboter som kan gå både på havoverflaten og under vann skal gi forskerne svar på hvordan isbreene på Svalbard smelter. Nå er et nytt tokt gjennomført i Ny-Ålesund.

Områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge forskerne.
Områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge forskerne. (Foto: UiT)

Roboter som kan gå både på havoverflaten og under vann skal gi forskerne svar på hvordan isbreene på Svalbard smelter. Nå er et nytt tokt gjennomført i Ny-Ålesund.

  • fra forskning

Hensikten med toktet, som er en del av prosjektet Fjordic Freshwater Fluxes (FFF), er å finne ut hvor raskt isbreene smelter og hvordan ferskvannet fra breene endrer havet. Toktet er et samarbeid mellom Scottish Association for Marine Science (SAMS), UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Unis. Forskerteamet skal undersøke Kronebreen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund, som er verdens nordligste bosetting, og måle hvor mye breen smelter og hvordan ferskvannet interagerer med saltvannet som kommer inn i fjorden fra Nord-Atlanteren.

– Fjordene er forbindelsen mellom det skiftende havet og våre raskt smeltende nordlige isbreer. Det er derfor ekstremt viktig å forstå hva som skjer av overføring av varme og vann på disse punktene, for å forstå hvordan klimaendringer påvirker havet vårt, sier professor Finlo Cottier fra SAMS, som også er professor II ved UiT.

Farlige områder

Problemet er at disse områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge Cottier:

– Vi trenger å vite mye mer om ferskvannet som renner ut i havet: Hvor mye er det? Hvor ender det? Hvordan beveger det seg?

Grunnen til at det er for farlig for mennesker å oppholde seg så nært isbreene som må til for å gjøre målingene, er risikoen for kalving, som er at store deler av breen kollapser i sjøen. Derfor bruker teamet et autonomt overflatekjøretøy, bygget av det norske selskapet Maritime Robotics, for å gjøre de oseanografiske målingene på isbreen. Et autonomt undervannskjøretøy, kjent som en ecoSUB, skal måle temperatur, saltholdighet og oksygen under overflaten. Samtidig skal luftfartsdroner undersøke ferskvannet som renner gjennom smeltevannskanalene på breen.

– Det ville rett og slett være for farlig å gå inn i disse omgivelsene med en båt. Ikke bare er det fare for at is faller, men store kalvinger forårsaker enorme bølger, så det er et farlig sted. Det er der robotsystemene kommer til sin rett og jobber ved frontlinjen for arktisk vitenskap, sier Cottier.

Store smelteprosesser under vann

Mens stigende globale temperaturer fører til større issmelting, brekker også isbreene opp under vannoverflaten, og ferskvann renner ut i havet gjennom breen. Dette vannet, som er ferskere enn det omkringliggende sjøvannet, begynner å stige i vannsøylen og danner en kanal som trekker inn varmere atlanterhavsvann. Dette fører igjen til at smeltehastigheten ved isbreen øker, isveggen undergraves, og store biter av breen kollapser i sjøen.

Den marine roboten som teamet bruker vil samle viktige data for å få en bedre forståelse av denne prosessen.

Artikkelen ble først publisert av UiT – Norges arktiske universitet.

Les også

(Bilde:  )
Områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge forskerne.
Områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge forskerne. (Foto: UiT)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå