artikler
Britene vil ha norske standardfartøyer
Har inngått avtale om samarbeid om norske standardfartøyer. Men inntil videre har de ikke forpliktet seg til kjøp.
I begynnelsen av desember inngikk Norge og Storbritannia formelt et omfattende forsvarssamarbeid, kalt Lunna House-avtalen.
Som del av avtalen slutter Storbritannia seg til Norges program for utvikling og bygging av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret.
Britene ønsker fartøy som kan utstyres med modulære kapasiteter, blant annet for ubemannet minerydding og undervannsoperasjoner. Britiske myndigheter omtaler fartøyene som motherships for uncrewed mine hunting and undersea warfare systems.
Forsvarsdepartementet bekrefter i en e-post til TU at britene går inn i det norske standardfartøy-prosjektet.
Storbritannia har organisert sitt moderfartøy under sitt eget minemottiltaksprogram.
– UK har som intensjon å anskaffe standardiserte fartøy fra Norge. De kaller sitt prosjekt Offshore Support Vessel (OSV), skriver Marita Hundershagen, pressevakt i Forsvarsdepartementet.
Politisk intensjon
Inntil videre er det snakk om en politisk intensjon, og ikke en juridisk bindende avtale.
Det norske prosjektet for to standardfartøytyper er fortsatt i en tidlig fase. Regjeringen besluttet i oktober at det skal lyses ut en nasjonal konkurranse om design og bygging av fartøyene i løpet av 2026.
Først skal det velges design, og deretter gjennomføres en egen konkurranse om bygging av dette designene. Planen er at bygging starter i 2027, med første fartøy levert i 2030.
Dermed foreligger det ingen avtale som britene formelt kan knyttes seg til. Men intensjonen er klar.
– UK skal anskaffe norskutviklede og norskbygde standardiserte fartøy. Et kjøp av norskproduserte fartøy innebærer tett samarbeid og gode muligheter for synergier og stordriftsfordeler, opplyser Hundershagen.
Tidlig fase
Hun understreker at samarbeidet fremdeles er i en tidlig fase.
– Det er naturlig at de nasjonene som er med fra starten av prosjektet bidrar med ressurser. Hva slags ressurser dette kan være er ikke avtalt per nå, skriver hun.
Hundershagen skriver videre at Norge er ansvarlig for å utvikle nødvendige krav til fartøyene, sammen med industrien, basert på behov.
– Samarbeidet er i startfasen og alle detaljer i samarbeidet er ikke fastsatt enda, sier hun.
I forbindelse med at Lunna House-avtalen ble inngått, skrev det britiske forsvarsdepartementet, Ministry of Defence, i en pressemelding at de vil gå in i Norges program for å utvikle moderskip.
Til minejakt
Britenes intensjon er å anskaffe norske standardfartøyer som plattform for egne minejaktsystemer. Britenes beskrivelser av rollene fartøyene skal fylle kan minne om konseptene i Norges prosjekt for fremtidig minemottiltakskapasitet (FMMK).
Forsvarsdepartementet understreker imidlertid at FMMK og prosjektet for standardiserte fartøy er to separate løp, med ulike formål, selv om de har teknologiske grensesnitt.
TU har bedt Storbritannias forsvarsdepartement om å redegjøre for britenes rolle og forpliktelser i samarbeidet om standardiserte fartøy. De har i skrivende stund ikke besvart vår henvendelse.
Ifølge britiske UK Defence Journal, som viser til det britiske forsvarsdepartementets pressemelding, kan avtalen ses i sammenheng med et eksisterende industrisamarbeid mellom BAE Systems og Kongsberg Defence & Aerospace, som utvikler konseptet Vanguard.
Dette er en av de mulige kandidatene til standardfartøy. Den norske satsingen på standardfartøyer handler om at Sjøforsvaret står overfor en omfattende fornyelse av fartøystrukturen.
Levering i 2030
Regjeringen planlegger å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy i to varianter, med byggestart i 2027 og levering av de første fartøyene i 2030.
Prosjektet skal gjennomføres som en nasjonal konkurranse der norske verft konkurrerer om både design og bygging.
Maritimt Forum og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har tidligere pekt på at en britisk bestilling vil være avgjørende for å realisere eksportpotensialet i prosjektet og for å få stykkprisen ned.
Samtidig har industrien understreket at tidslinjen er krevende, og at fremdrift i standardfartøy-prosjektet er tett knyttet til fregattavtalen mellom Norge og Storbritannia.