Klimaverstinger: Når norsk industri fremstilles som klimaverstinger, bør det være åpenbart for alle at ordningen med opprinnelsesgarantier ikke fungerer etter intensjonene, mener Frps miljøpolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Foto: VG

OPPRINNELSESGARANTIER

Borgerlig uenighet om opprinnelsesgarantier

OPPRINNELSESGARANTIER

Ordningen ble innført av EU i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Ble gjort gjeldende for Norge i 2005.

Kraftforbruket i Norge i 2012 var 130 TWh, mens norske kunder kun kjøpte opprinnelsesgarantier tilsvarende 15,2 TWh.

De gjenværende 114,8 TWh består ifølge NVEs varedeklarasjon kun av 20 prosent fornybar kraft, fordi de overtar en «restmiks» fra utlandet, og tilskrives dermed 47 prosent kull- og gasskraft og 33 prosent kjernekraft.

Prisen på opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft er lav, rundt 0,10–0,15 øre/kWh.

Kilder: NVE og Adapt Consulting

Norsk Industri gikk i forrige ukes Teknisk Ukeblad til frontalangrep på ordningen med opprinnelsesgarantier.

Som skyts hadde de en rapport fra Adapt Consulting som konkluderer med at ordningen ikke gir økt utbygging av fornybar kraft, og at den kan få folk flest og politikere til å tro at norsk kraft ikke er fornybar.

Det kan svekke politikernes vilje til å legge til rette for kraftintensiv industri og for elektrifisering av sokkelen og transportsektoren.

Den kraftintensive industrien bryr seg da heller ikke med å kjøpe opprinnelsesgarantier, men sier produksjonen deres er miljøvennlig likevel.

Les også: Du kjøper 'skitten' strøm

– Kjøper god samvittighet

Frps miljøpolitiske talsmann Per-Willy Amundsen er enig med Norsk Industri.

– Jeg har stor forståelse for deres bekymring. Når resultatet blir at norsk industri fremstilles som klimaverstinger, bør det være åpenbart for alle at dette ikke fungerer etter intensjonene.

– Dersom man ønsker mer fornybar energi, bør man innføre virkemidler som står i forhold til ønsket. Dette er derimot et system som handler mer om å kjøpe seg god samvittighet enn å lage noe som fungerer, sier Amundsen.

– Kommer dere til å gjøre endringene hvis dere kommer til makten?

– Jeg mener at vi bør se nærmere på ordningen og søke å endre det. Men jeg kan selvfølgelig ikke love hvordan det blir, siden det blir en politisk prosess i den kommende regjeringen.

Les også: For Better Days gir etter for Forbrukerombudet

Høyre forsvarer ordningen

Høyres har ingen planer om å endre ordningen. Partiets energipolitiske talskvinne Siri A. Meling viser til at systemet med opprinnelsesgarantier er initiert av EU og at det ikke er noe Norge står alene om.

– Det er dessuten en frivillig ordning, og den gir et par hundre millioner kroner i inntekter til norske energiselskaper og bidrar til å stimulere til utbygging av fornybar energi. Så jeg vet ikke om dette er noe vi vil gå i bresjen for å få fjernet, selv om jeg skjønner synspunktene fra Norsk Industri også, sier hun.

Venstres nestleder Terje Breivik ser at ordningen har «pedagogiske utfordringer», men han ønsker ikke å endre den.

– Det er ingen grunn for industrien til å frykte at opprinnelsesgarantiene vil svekke vår satsing på fornybar energi og på industri som utnytter fornybar energi. Det er en av bærebjelkene som verdiskapingen skal hvile på i fremtiden, sier han.

Les også: Selger miljøverdien to ganger

Kritisk KrF

KrFs energi- og miljøpolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad kaller ordningen er «merkelig».

– Jeg er langt på vei enig med industrien i det de sier og har stor forståelse for det. Ordningen er ikke optimal. Men den bidrar til litt inntekter for kraftselskapene, som igjen betyr støtte til produksjon av fornybar energi. Om vi vil arbeide for å fjerne ordningen, kan jeg ikke si på stående fot. Vi ville måtte gå noen runder og diskutere det, sier Ropstad til Teknisk Ukeblad.

Rasmus Hanson i Miljøpartiet De Grønne er enig med Norsk Industri i at ordningen er forvirrende for folk flest. Men han vil ikke gå inn for å avskaffe den, og oppfordrer næringslivet til å bli enige om et felles syn på saken.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, varsler Olje- og energidepartementet at de er skeptiske til å ha to paralelle ordninger for å oppnå ett og samme mål, og at de vil be EU vurdere om ordningen skal videreføres.

Les også:

Borten Moe gir tysk energipolitikk det glatte lag  

– Borten Moe lever i sin egen verden