Plastoppsamlingssystemet til den nederlandske gründeren Boyan Slat forlot land i september i år. Systemet, som har fått mye oppmerksomhet, ble fraktet fra San Fransisco i USA til den flytende plastøya i Stillehavet, ofte kalt «Great Pacific Garbage Patch». Plastøya befinner seg i et område hvor havstrømmene gjør at havplast samler seg i et stort flak.
Men Slats 600 meter lange plastbarriere har foreløpig ikke samlet noe plast, melder Associated Press. 24-åringen sier til nyhetsbyrået at det solenergidrevne oppsamlingssystemet ikke holder høy nok hastighet til holde på plasten det kommer i kontakt med. Plasten flytter seg rett og slett raskere enn barrieren som skal samle den opp.
Skulle vært raskere
Plastbarrieren har solide skjermer som går om lag tre meter ned i havet. Tanken er at skjermene skal samle både store og små plastartikler, mens fisk får passerer.
Solenergien systemet bruker skal gå til lys og kommunikasjon på barrieren. Planen var at systemet skulle drive med de naturlige bevegelsene i havet. Siden det befinner seg på overflaten, mens plasten i hovedsak ligger under vann, var tanken at vind og bølger ville få barrieren til å bevege seg raskere enn plasten.
Allerede da anlegget forlot kai var det usikkert hvordan systemet ville fungere sammen med plasten, om den klarte å samle og oppbevare plasten.
– Det er her den største usikkerheten ligger. Det er vanskelig å gjøre skikkelige tester med modeller i mindre skala, så resultatet må tas med en klype salt, sa Slat til egne nettsider i september.
Da hadde han allerede gjennomført 273 modelltester av anlegget.
- Ble testet i Nordsjøen: Dette systemet skal samle opp plast fra havet
Fortsetter testene
I en oppdatering 18. desember skriver selskapet at de tross oppsamlingsproblemene er fornøyde med at systemet har klart å stå av bølgene og været i Stillehavet.
For å prøve å øke hastigheten til systemet har de utvidet spennet til barrieren, slik at overflateområdet som tas av vinden blir større. Men foreløpig har ikke det gitt resultater.
De regner nå med at selve konstruksjonen har en større effekt på strømmene som frakter plasten enn de tidligere trodde den ville ha. De skal nå prøve å forstå hvordan strømmene og plasten oppfører seg i forhold til systemet.
– Vi skal fortsette testingen og observasjonen av systemet inntil vi føler oss sikre nok til å foreta eventuelle endringer, som da vil bli gjennomført av et senere skift. Vi forventer at testene vil lære oss mer om tilstanden til Wilson (navnet til barrieren), og forhåpentligvis sette oss i stand til å gjøre oppsamlingssystemet fullt operasjonelt, heter det fra selskapet.
- PGS utviklet metode for å samle inn havplast med luftbobler. Beregninger viser at man kan få mer fisk enn plast
Startet som 19-åring
Slat startet selskapet Ocean Cleanup for fem år siden da han var 19 år gammel. Han beskriver seg selv som den fødte oppfinner. I 2015 ble han tildelt den maritime industriens pris for unge gründere av kong Harald. Senere har han fått en rekke priser.
Barrieren skal fungere som en kunstig kystlinje, som etter planen skal samle opp om lag 50 prosent av all plast i den store plastøya i Stillehavet. Barrieren er utformet som et rør i en bananform, og skal fungere som en bukt hvor plasten samles.
Selve anlegget er utslippsfritt. Støttefartøyer skal pumpe plasten opp av anlegget og ta det med til land. Der skal det resirkuleres og selges. Inntektene fra salget skal i teorien gjøre prosjektet økonomisk bærekraftig.
- Maneter har ødelagt for oppdrettsanlegg og kraftstasjoner. Nå skal de fange plast
