Kommentar

Batteriet gikk tomt

Fulladet med statlig og kommunal kapital, optimisme og fremtidstro ble Morrow Batteries etablert i 2020. Nå er batteriet flatt, kassen er tom – og det som skulle bli et industrieventyr minner i øyeblikket mer om et milliardmareritt.

Kassen i Morrow er tom. Her er Styreleder Ann Christin Andersen.
Kassen i Morrow er tom. Her er Styreleder Ann Christin Andersen. Foto: Morrow
Tor M. NondalTor M. Nondal– Nyhetsredaktør
7. mai 2026 - 15:31

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Batteriproduksjon er en avgjørende del av transformasjonen fra fossil til fornybar energi. Energi fra sol og vind er forgjengelige greier – i motsetning til olje og gass. Derfor er behovet for å lagre energien som sol og vind genererer, avgjørende for fornybarrevolusjonen.

I Norge ble det de siste fem-seks årene satset og investert i flere batteriprosjekter. Det var Freyr i Mo i Rana, Morrow Batteries i Arendal. Og det er Beyonder i Rogaland og Elinor Batteries i Trøndelag.

3,3 milliarder

Morrow Batteries i Arendal er konkurs etter å ha fått sprøytet inn 3,3 milliarder i egenkapitaltilskudd fra aksjonærene – det aller meste statlige penger.

Dette inkluderer det kommune- og Statkraft-eide kraftkonsernet Å Energi, det statlige klimafondet Nysnø, Bjørn Rune Gjelstens investeringsselskap Noah samt Siemens Financial Services, industrikjempen ABB og det danske investeringsselskapet Maj Invest – og ikke minst aksjonærlån på en halv milliard og lånegarantier samt 550 millioner i lån fra Innovasjon Norge, der nær 300 millioner er benyttet.

Ikke nok med det. Selskapet har også fått tilskudd på 202 millioner kroner fra Europa og det norske virkemiddelapparatet, mens Norges forskningsråd har finansiert forskningssamarbeid og eiendomsinvestoren Siva har investert 542 millioner i et spesialisert fabrikkbygg leid ut til Morrow, viser en oversikt fra selskapet selv. Selv ikke dette var nok.

Monument over mislykket prosjekt

I Freyr i Mo i Rana ble ledelsen rik, mens investorene tapte og kommunen mistet arbeidsplasser før selskapet ble flyttet til USA. En gigantisk industrihall står igjen i Mo i Rana, som et monument over et mislykket prosjekt.

Batteriteknologiselskapet Beyonder i Sandnes utvikler bærekraftige, høyytelses litium-ion-battericeller for industrien og den maritime næringen. De såkalte «Be Powered» battericellene har høy energitetthet, lang levetid og rask ladeevne. Det handler om bærekraft – og til og med noe så urnorsk som sagflis er en del av materialet.
Men selskapet sliter med skaleringen, selv om dette er et nisjeprosjekt å regne – det har fortsatt ikke tatt av.

Elinor Batteries i Orkland i Trøndelag ble etablert i 2022 og planlegger en gigantfabrikk i Orkanger innen 2030. Foreløpig er dette et pilotprosjekt og gitt andre norske batteriprosjekter omgitt med stor grad av usikkerhet.

Northvolt i Sverige skulle bli Europas batterieventyr, men gikk overende i en gigantkonkurs i 2025. Her handlet det også om skalering som gikk for tregt, pengene som forsvant og kunder som begynte å tvile på selve produktet.

Kinesisk batteriproduksjon 

Samtidig eksploderer kinesisk batteriproduksjon. Her er det snakk om enorm skalering. Batterifabrikker spretter opp som paddehatter – og «learning curve» tilsier at jo flere battericeller man produserer, jo billigere er det.

Det er et dramatisk annet kostnadsnivå, og ikke minst har kineserne stålkontroll på hele verdikjeden. Og det er en stor komplementaritet i denne verdikjeden.
Batterifabrikkene jobber tett med bilfabrikkene for å utvikle batterier som lader superraskt og gir lang rekkevidde. I noen tilfeller er batteriproduksjon og bilproduksjon i samme selskap og på samme plattform. Det er batteriene som utgjør den største kostnaden ved fremstilling av den moderne el-bilen.

Det er dette batterifabrikkene i Norge skal opp mot.

Det er vanskelig å se at Norge har noen komparative fortrinn for å produsere storskala batterier – utover tilgang på kraft.
Vi mangler skaleringsmulighetene som er avgjørende for lønnsom batteriproduksjon, vi mangler en effektiv verdikjede og ikke minst er alt dyrere i Norge enn det er i Kina.

Etter statlige penger som er tapt i Morrow er det lett å score billige politiske poenger på «milliarder til ulønnsomme batterifabrikker».

Det betyr ikke at det ikke var riktig å forsøke å etablere en batteriindustri i Norge. Som energinasjon var det og er det viktig at Norge bruker kompetanse og ressurser på å utvikle fornybar energi. Selv om det nå åpnes nye og gamle oljefelt, vet alle at fossil energi skal fases ut.

Det er åpenbart at norsk teknologisk kompetanse skal være med å utvikle fornybar-industrien.

Hos store produksjonsbedrifter skrives digitale tvillinger direkte inn i anbudsdokumentene. Her i Norge møter teknologien fortsatt motstand, skriver Camila Medina i Schneider Electric Norge.
Debatt

Norge henger etter på digitale tvillinger

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.